Det er helt stille i kapellet. Noen nonner sitter her allerede med foldede hender og bøyde hoder. Lysekronene i taket er slukket, og ennå kommer ikke noe dagslys gjennom glassmosaikken i de høye, smale vinduene. De hvite veggene er svakt opplyst av stearinlys. Klokka har passert sju, og på Katarinahjemmet er dagen i ferd med å begynne. Nonnene – i sine hvite drakter og svarte hodeplagg – kommer inn i kapellet én og én. De bøyer seg dypt mot alteret, gjør korsets tegn og tar plass på trebenkene.