Det er usikre tider for alle som jobber med bøker i Norge. Samarbeidsavtalen mellom forleggere og bokhandlere, som blant annet sikrer faste priser på bøker, varer ut 2016. Hva som skjer da, er det ingen som vet.

Samtidig er en av arkitektene i Bok-Norge i ferd med å takke av. Generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Trond Andreassen, gir seg etter 30 år i sjefsstolen.

Han frykter at den sittende regjeringen, med kulturminister Thorhild Widvey (H) i spissen, er i ferd med å myke opp i bestemmelsene som har lagt premissene for norsk bokproduksjon gjennom mange år.

– De ønsker å liberalisere og markedstilpasse det norske bokmarkedet. Men vi er kommet langt nok i kommersialiseringen allerede, sier Andreassen, som tar imot Klassekampen i den herskapelige Fritt Ord-villaen på Oslos beste vestkant.

Nyskapende

NFF kjøpte i sin tid bygget sammen med Fritt Ord-stiftelsen, og det er her organisasjonen har sine kontorer.

– Hvorfor er det bare folk i næringslivet som skal ha flotte lokaler? spør Andreassen retorisk.

I perioden Andreassen har sittet ved roret i NFF, har medlemsmassen økt fra 1400 til 5500 personer. Det er etablert en egen innkjøpsordning for sakprosa, som sikrer at staten kjøper inn bøker til folkebibliotekene. Dessuten har Norge fått intet mindre enn to professorer i sakprosa.

– Vi har vært med på å skape et nytt paradigme og en ny tekning omkring sakprosaen, mener Andreassen.

Men han mener likevel det er mørke skyer i den norske bokhorisonten. Han viser blant annet til at Høyre og Frp valgte å skrote den planlagte bokloven da de tok over regjeringsmakten i 2013.

Faste priser

I motsetning til Andreassen vil ikke regjeringen gjøre om avtaleverket i bokbransjen til en lov og slik sikre at bøker i en periode blir solgt til en fastsatt pris.

– Hvorfor mener du det er så viktig å regulere bokmarkedet?

– Det handler om å bevare mangfoldet og bredden i bokutgivelsene. Et fritt marked blir en bestselgerindustri.

Da Høyre og Frp la bokloven i skuffen, argumenterte de blant annet for at en boklov ikke ville gi den nødvendige fleksibiliteten i et bokmarked som er i forandring.

– Er det ikke naturlig at også den norske bokbransjen henger med i den digitale utviklingen?

– Jeg tenker helt motsatt. Det er i usikre tider man trenger en lov som regulerer bokmarkedet. I et større perspektiv handler dette også om å verne det norske språket. Hensynet til nasjonalspråket var også grunnen til at Tyskland innførte en boklov.

Den avtroppende generalsekretæren frykter tøffe runder når bokavtalen skal reforhandles.

– Ryker bokavtalen, vil også det øvrige avtaleverket i bokbransjen komme i spill, sier Andreassen og viser spesielt til fastprisen på bøker.

Går du i bokhandelen i juni og kjøper en ny roman, sørger dette systemet for at boka koster mellom 350 og 400 kroner fram til 1. mai neste år.

– Hvis fastprisbestemmelsen forsvinner, er jeg redd for at også avtalene som regulerer forholdet mellom forfattere og forlag, vil henge i en tynn tråd, sier han.

Tøffe forhandlinger

Andreassen er kjent som en tøff forhandler. En som ikke gir ved dørene selv om mektige forlagstopper og rutinerte politikere sitter på andre sida av bordet.

Fra og med neste år er det NFFs nye generalsekretær, medieprofessor Tore Slaata, som skal slåss på vegne av foreningens medlemmer.

– Mister ikke norske sakprosaforfattere sin viktigste våpendrager når du slutter?

– Det er nå så, men skiftet må skje. Dessuten er det slik at man ikke bare kan bruke kraftig røst i forhandlinger, man må også kunne snakke med liten stemme.

Andreassen mener også den nye generalsekretæren står overfor større utfordringer enn han gjorde.

– Avtaleverkene er blitt mye mer kompliserte som følge av digitaliseringen. For eksempel gjelder det utregning av vederlag for utlån av e-bøker på bibliotekene.

Det Andreassen frykter mest i åra som kommer, er angrepene mot opphavsretten fra nettgiganter som Google. I USA har Google digitalisert millioner av boktitler og gjort utdrag av bøkene tilgjengelig på nettet, uten å betale vederlag til forfatterne. Den amerikanske forfatterforeningen har gått til rettssak mot nettselskapet, og NFF har bidratt med midler.

– Vinner Google denne rettssaken, vil det være et stort tilbakeslag for oss. Da kan praksisen raskt spre seg til EU og videre til Norge. Dersom man fritt skal kunne kopiere fra bøker uten å betale vederlag til forfatterne, vil det undergrave systemet vårt.

– Du svartmaler ikke framtida vel mye, nå da?

– Det er litt scenariotenkning, men man er nødt til å være på hogget. Det hjelper å lage bråk.

Her hjemme samler NFF inn alle midlene og deler dem ut igjen ut fra et solidarisk system. Andreassen forteller at det i fjor gikk nesten 100 millioner kroner gjennom NFF. For den avtroppende generalsekretæren er det altså ingen motsetning mellom kultur og penger.

Det fikk også Bård Vegar Solhjell, kulturpolitisk talsperson i SV, merke da han tidligere i høst etter å ha uttalt i Aftenposten at han var lei maset om mer penger til kulturlivet. Solhjell mente det var på tide å snakke mer om kulturens innhold.

– Jeg ble rett og slett forbanna, sier Andreassen.

Inn på teppet

Utspillet til Solhjell kom samtidig med at Andreassen satt i forhandlinger for å skaffe mer penger til sakprosaforfatterne.

– Det er ikke mulig å snakke om kulturens innhold uten å snakke om penger. Det er tross alt pengene som skaper innholdet, sier han.

Solhjell ble kalt inn på teppet i NFFs lokaler, og stortingsrepresentanten fikk en innføring i det litterære systemet i Norge.

– Vi samler blant annet inn penger fra bibliotek som låner ut forfatternes bøker og fordeler dem ut fra et solidarisk system, sier Andreassen, som også har skolert norsk presse om bokbransjen gjennom sitt eget verk «Bok-Norge».

– Jeg har sett det som viktig å opplyse om hvordan den norske bokbransjen fungerer, sier han.

– Skal du skrive ny bok når du trer av?

– Nei, skal man skrive bok, må man virkelig ville det. Jeg går nå inn i en stilling som internasjonal sekretær i NFF og skal ha hjemmekontor.

Av Dag Eivind Undheim Larsen (tekst) og Siv Dolmen (foto)