Kringkastingsrådets vedtak om at NRK bør bygge opp et satiremiljø med ståsted på høyresida var ikke av de glupeste. Likevel er det grunn til å reagere når deler av mediebransjens synsere nå både ønsker å nedlegge rådet og svekke den statlige styringen av NRK. Norsk Rikskringkasting og kringkastingssjefen har som alle medier lisensiert autoritet. Det betyr at det er eierne som legger rammene for medievirksomheten, og redaktørgjerningen utøves i tråd med mandatet eierne har lagt. Kringkastingssjefen er ansatt på disse premissene og har som sin oppgave å følge dem så godt han evner.
Innenfor dette mandatet har kringkastingssjefen full frihet til å utvikle bedriften og gjøre redaksjonelle vurderinger. Men staten er fremdeles selskapets generalforsamling, og i noen saker av stor betydning, for eksempel forhold som dreier som om politisk representativitet i valgkamper, må staten påse at NRK oppfyller sin demokratiske funksjon. Kringkastingsrådets rolle er på sin side mer uklart. Det skal representere allmennheten og lisensbetalerne, men har ingen instruksjonsmyndighet. Allmennhetens interesser overfor NRK kan til syvende og sist ikke ivaretas av noen andre enn storting og regjering. Likevel har det spilt en viktig rolle som klageinstans og som ventil for folkelig kritikk av NRKs redaksjonelle valg.
Kringkastingssjefen har ingen plikt til å følge rådets vedtak og anvisninger, ettersom han utelukkende rapporterer til eieren. Likevel har NRK tatt drøftingene i rådet på alvor og stilt opp og begrunnet sine redaksjonelle prioriteringer. Det kan ikke karakteriseres som annet enn en storm i et vannglass når deler av mediene og det dertil hørende twitteriatet øser seg opp over et råd fullstendig uten makt og instruksjonsrett. Selv om man er uenig i enkeltvedtak i Kringkastingsrådet, betyr ikke det at rådet som sådan bør nedlegges. Kringkastingsrådet fungerer som en viktig tribune for folkelig engasjement knyttet til statskringkasteren og bør derfor opprettholdes som klageorgan for allmennheten. NRK og mediene for øvrig er altfor viktige til overlates til mediefolk.
ROBOTISERER: – Revolusjonen har skjedd kvar dag, seier Kjell Oppedal, styreleiar i RobotNorge AS. Her saman med Jean-Marc Launay (t. v.), administrerande direktør hos robotforhandlaren på Jæren.
Mellom store og moderne gardsbruk på Jæren ligg eit av landets fremste robotmiljø. Det var her ein av verdas fyrste robotar, som skulle automatisera arbeidet med å lakkera badekar, blei produsert det siste året av 1960-talet.
Som Klassekampen skreiv i går, er forventningane til kva robotar kan gjera med norsk industri skyhøge. Det er dette som er kjernen når det blir snakka om «industri 4.0», ein fjerde industriell revolusjon.
I robotmiljøet på Jæren er forventningane nøkterne.
– Eg trur robotmarknaden i Norge tikkar vidare i same tempoet som no. Eg ser føre meg at marknaden framover ligg på 120–130 robotar i året. Det inkluderer ikkje berre oss, men heile marknaden. Det er ikkje nokon stor marknad i Norge, seier Kjell Oppedal, styreleiar i selskapet RobotNorge AS.
Sverige og Danmark rykker
Samanlikna med Sverige og Danmark er Norge ei robotsinke.
Tal Klassekampen har fått frå statistikkavdelinga til bransjeorganisasjonen International Federation of Robotics (IFR), viser at det er installert 44 robotar i norsk produksjonsindustri per 10.000 arbeidstakar. Det er langt under gjennomsnittet i Europa som er 85 robotar per 10.000 arbeidstakar.
I Sverige og Danmark er talet høvesvis 190 og 180 installerte robotar per 10.000 arbeidstakar.
At det er så stor forskjell på Norge og nabolanda heng saman med strukturen på næringslivet, forklarer Oppedal.
– Robotar har vore eit produkt for bedrifter som driv masseproduksjon. Det er det ikkje mange av i Norge.
– Når du seier det er mindre bruk av robotar i Norge enn i Sverige, så er det på grunn av kva me held på med?
– Ja. Dei som følger med på næringsliv i Europa, ser på Norge som eit land som driv med prosessindustri. Prosessindustrien i Norge spinn seg ut frå billig kraft.
– Er det krafta som også i framtida vil vera Norge sitt konkurransefortrinn og ikkje robotar?
TESTING: I samarbeid med kundar jobbar RobotNorgeAS med nye måtar å bruka robotar på. I lokalet på Jæren står robotar klare for testing av nye bruksområde.
– Ja, det kan godt vera. Eg vil ikkje ta vekk robotane, for eg lever jo av det. Eg forsøker alt eg kan å fremja moglegheitene, seier Oppedal, som trur oljebransjen kjem for å få ned kostnader ved hjelp av robotar når sjokket etter oljenedturen har lagt seg. I dag er det særleg bildelindustri, byggevareindustri og møbelindustri som brukar robotar i Norge. I tillegg er robotbruken i matvareindustrien veksande, noko som er knytt til den pågåande automatisering av havbruket.
– Her har det nesten vore ein eksplosjon i Norge når det gjeld bruk av ny teknologi, seier Oppedal, som har oppdrettsgiganten Marine Harvest på kundelista.
Verktøy for globalisering
Robotar har vore det beste verktøyet for globalisering, meiner Oppedal, som har jobba i bransjen sidan 80-talet.
– Globaliseringa me har sett dei siste 20 åra hadde ikkje skjedd utan robotar. Det blir bygd ein produksjonshall heime. Når den fungerer, bygger ein kopiar i Kina, Mexico og andre stadar i verda, seier Oppedal og legg til at roboten også er eit godt verktøy for kvalitet og punktlegheit.
Ei rekke norske fabrikkar er lagt ned og flytta opp gjennom åra. Kan robotar gi Norge ny sokke- og kleproduksjon? Oppedal tvilar.
SAMARBEID: RobotNorge AS var fram til 2003 ei avdeling i selskapet ABB Robotics i Norge. I dag er dei del av ABB-systemet og forhandlar til den norske marknaden.
– Far min hadde ein fabrikk som sydde damekåper, så dette hugsar eg godt. Den måtte leggast ned på grunn av konkurranse frå Taiwan. Men det var på 1960-talet den industrien forsvann. Viss du skal ta han tilbake att, trur eg ikkje det er roboten som er drivkrafta for det, seier Oppedal.
Ifølge International Federation of Robotics (IFR) endar 70 prosent av alle robotane som blir selt i dag opp i fem land: Kina, USA, Japan, Korea og Tyskland. I 2018 vil over ein tredel av alle industrirobotane i verda vera installerte i Kina, ifølge organisasjonen.
Vil dreia forskinga
Trass i få robotar ute i norsk industri finst det til gjengjeld eit stort forskarmiljø som jobbar med robotar. I Trondheim blei det etablert ei kybernetikklinje, der robotisering var eit sentralt fag, alt på 1970-talet, påpeiker Oppedal.
Men han meiner det i dag er for lite forsking på korleis robotar skal brukast i produksjonen.
– Vårt mantra er at me må finna andre måtar å driva forsking på enn det me gjer i dag for å få opp bruken av robotar.
Han seier at mykje av forskinga går føre seg som om Norge produserer robotar.
– Me må forska på korleis du skal bruka robotane.
Av Anne Kari Hinna (tekst) og Marie von Krogh (foto), Klepp
