Rett før Årets beste-listene, og forventet hyllest av rappere som bærer 90-tallstradisjonen videre, er en ny generasjon i ferd med å innta rommet. Med andre forbilder i bagasjen.
Når kommer det? Det fadermordet vi har ventet på så lenge innen rapmusikken? For deler man musikk- og hiphop-året 2015 opp etter massivt markedsførte og behørig markerte milepælsbegivenheter – og det er det vel ganske mange som gjør? – er tilsynelatende den amerikanske rapmusikken mer tilbakeskuende, mer sultent kannibalistisk enn noensinne.
