Mellom diktatur og kaos
Forfatteren Samar Yazbek ser ingen snarlig løsning på krigen i Syria:

Den syriske eksilforfatteren Samar Yazbek måtte flykte fra Bashar al-Assads regime i 2011. Seinere har hun sneket seg inn for å beskrive hvordan livet utfolder seg i en hverdag med bombing og krig. Hennes siste reise har ført til utgivelsen av hennes nye bok «Inn i tomheten». Mandag var hun i Norge for å lansere boka. Hun ber verden om å ikke glemme hvordan det hele startet.
– Det var et folks fredelige opprør for demokrati og frihet i 2011. Det var Assad som bombet sitt eget folk, og litt etter litt tok mange til våpen for å forsvare seg. Siden har alt godt fra vondt til verre. I dag er det bare døden som vinner i Syria, sier hun.
Yazbek er sint og lei seg. Hun er lei seg for at et fredelig opprør ble tvunget over til å bli en krig der syrere dreper syrere. Hun er lei seg for at hennes land, som hun elsker så høyt, blir bombet sønder og sammen. Hun er lei seg for hvordan «Assads bruk av sekterisk splittelse» har revet i stykker båndet som en gang holdt samfunnet sammen.
Men mest av alt er hun sint på det internasjonale samfunnet som i over fire år har unnlatt å gjøre noe.
– Hundretusener av syrere er blitt drept, og millioner er drevet på flukt. Det var først da Den islamske staten (IS) og flyktningstrømmen veltet inn over Europa at Vesten begynte å bry seg. Det er dobbeltmoralsk, sier hun.
– Men hva ønsket du at Vesten skulle gjort?
– Bare holde seg unna og ikke blande seg. Hadde kampen bare stått mellom det syriske folket og Assads regime, ville regimet ha falt for lenge siden. Men Syria er blitt slagmarken for internasjonale og regionale maktkamper. Iran og Russland har blandet seg inn og bistått Assad med den intensive bombingen mot sitt eget folk, sier hun.
– Men Vesten har støttet opposisjonen i Syria og slik sett blandet seg inn de også?
– Det er en av vår tids største løgner. Vesten har ikke støttet Den frie syriske hæren. De fikk akkurat så mye støtte at de kunne opprettholde krigen. Det førte til at Den frie syriske hæren var svak, manglet ressurser og var splittet, sier hun.
Nettopp fordi de ikke fikk hjelpen de trengte til å avgjøre slaget, tapte de unge syrere til ekstremistiske grupper som Nusrafronten og IS.
– Jeg trodde du ikke ønsket intervensjon i Syria?
– I dag er skadene helt umulige å rette opp uten internasjonal innblanding. Nå må vi få slutt på krigen, og det jeg vet vi må gjøre, er å få vekk Assad og bli enige om en overgangsregjering. Utover det har jeg ingen fasitsvar, sier hun, før hun understreker at realiteten «er at beslutningen om hva som skal skje ikke ligger hos syrerne, men hos de mektige internasjonale aktørene som deltar i krigen i Syria».
Post-kapitalismens pris
Yazbek mener vi lever i en post-kapitalistisk tid. Økonomien er åpen. Global kommunikasjonen gir muligheter, men begge deler er mer eller mindre skreddersydd for rike staters politikk mot fattige land. Framveksten av terrorgruppa IS er komplisert.
– Men en av hovedårsakene til IS er rike staters politikk mot fattige stater. Det er stor frustrasjon i fattige land over fattigdommen, arbeidsledigheten, analfabetisme og ikke minst mangel på demokrati og frihet. Rike stater samarbeider med regimer i disse landene og bidrar til å opprettholde den sosiale urettferdigheten som eksisterer.
– Du var i Paris under terrorangrepene. Hvordan opplevde du det?
– Paris er byen jeg ble tvunget til å flykte til. Jeg har alltid elsket Paris og Damaskus. Da det smalt, føltes det som om døden forfølger meg. Dødsscenen som i over fire år har fått lov til å utspille seg i Syria, flytter seg nå til mange steder i verden.
Kaosets utforming
Folk i Midtøsten ser med skrekk og gru på kaoset og anarkiet i Syria, Irak, Jemen og Libya. Svært mange hevder at kaos, anarki og borgerkrig er enda verre enn diktaturene de har levd og lever under.
Yazbek sier seg enig i at kaos er den største trusselen og at mange i dag bare ønsker seg fred og sikkerhet nok til å leve en normal hverdag.
– Hvor lenge skal valget mellom sikkerhet og diktatur være det eneste alternativet for Midtøsten?
– Jeg vet ikke. Når regimer etter tiår med diktatoriske styrer vakler, kommer all styggedommen i samfunnet opp til overflaten. Det er en av konsekvensene av et diktatur. Det blir kaos, og dette kaoset vil fortsette å eksistere i lang tid framover. Kaoset er med på å forme noe nytt. Hva det nye blir, vil framtida vise, sier Samar Yazbek.
Av Amal A. Wahab (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)