Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sex og arbeid

Veien til Europas største horehus var brolagt med gode intensjoner og radikal språkbruk.

Jonas Bals

Frihetens fyrtårn: I Tyskland er prostitusjon legalisert, og det anslås at det jobber 400.000 prostituerte i landet. Her fra Reeperbahn i Hamburg. Foto: Borja Iza, Flickr

De siste par tiårene er prostitusjonslovgivningen blitt liberalisert i flere europeiske land. Argumentene som er blitt fremført har aldri handlet om hensynet til bakmennenes fortjenestemuligheter eller kundenes tilgang på kvinner. I stedet har man tatt i bruk motiver og begreper hentet fra arbeider-, kvinne- og homobevegelsen. Prostitusjon er omdøpt til «sexarbeid», og liberaliseringen er blitt ledsaget av en fortelling om frigjøring og normalisering i form av «rettigheter» og «fagforeninger». Å legalisere kjøp av sex fremstår i denne fortellingen som en kamp for retten til å kunne bestemme over sin egen kropp, og om å respektere kvinners selvstendige (om enn ikke helt frie) valg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Homo politicus

Oligarkene overtar

Det Finnmark trenger, er frihet til å utnytte ressursene fra havet.

Ottar Brox

Det er stor risiko for at Kjell Inge Røkke skal få eiendomsrett til det norske kystfolkets felles eiendom – fiskestammene – selv om Høyesterett foreløpig fikk stoppet prosessen i 2013. Store verdier er i ferd med å gå tapt for oss alle – vårt felles samfunn. Ikke bare milliarder i grunnrente, altså kvotens verdi på markedet, men også en stor del av investeringene i kystens mange lokalsamfunn, fra boliger til infrastruktur og offentlige tjenester. Men denne risikoen er skapt gjennom en prosess som har pågått i 60 år og som mange partier og eksperter har deltatt i, og som det derfor ikke blir noen diskusjon om.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Fokus

Når farer truer

Vi må skille mellom virkelige og imaginære trusler.

Bjørgulv Braanen

Programleder og rockemusiker Thomas Seltzer skrev i Klassekampen lørdag at Arild Rønsen bør få sparken som spaltist i avisa etter at han på sin egen blogg har skrevet en slags anmeldelse av gruppa Eagles of Death Metals siste album «Zipper Down». Eagles of Death Metal er bandet som sto på rockescenen Bataclan på Boulevard Voltaire i 11. arrondissement i Paris 13. november da IS-terroristene massakrerte 89 mennesker. På bloggen skrev Rønsen at Eagles of Death Metal er et «streit rockeband, like moderne som Rolling Stones og Crazy Horse. De benytter nok noen flere akkorder, men låter nærmest urtradisjonelt. Illustrerende nok gjør de en medioker coverversjon av Duran Durans ‘Save a Prayer’. Om du vil høre et eksempel på en låt der de løfter seg over det middelmådige, går du til ‘Oh, Girl’. Men innafor sin sjanger – har de noe å fare med? Svært lite. De spiller helt OK, men aldri mer enn som så. Småfiffige arrangement, det er faktisk hva jeg er i stand til å gi dem». Det er liten tvil om at det både er tankeløst og ganske smakløst å skrive en negativ anmeldelse av denne plata bare tre dager etter at gruppa sto i sentrum for den grusomme terroraksjonen mot det frie livet i Paris. Gruppa måtte avlyse planlagte konserter av frykt for nye aksjoner. Men bør dette få umiddelbare virkninger for Arild Rønsens ukentlige spalte her i avisa, slik Seltzer krever? Og hvis ikke redaktøren gir ham sparken, bør eierne, som Seltzer foreslår, ta en telefon til redaktøren med krav om avskjedigelse?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn