Nådeløs omsorg
Olav Duun skriver morderisk om kjærlighet, og kjærlig om det morderiske. Derfor trenger vi ham, skriver Grethe F. Syéd.

Olav Duun:
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Ofte kjem dei beste tankane nedanfrå.
Den unge Gustaf var natteranglar og alltid morgontrøytt. Far hans, som var småbrukar og lærar i Västergötland, kjøpte ei pendelklokke på ein auksjon. Til klokka knytte Gustaf ei fosforstikke. Ved eitt klokkeslag om morgonen vart stikka ripa mot eit sandpapir og tend. Så vart ho ført til veiken på parafinlampa under kaffikjelen. Ved neste klokkeslag, eit kvarter seinare, slo ein hammar mot ei stålplate og laga slikt leven at han vakna – til nykokt morgonkaffi.
Allerede abonnent? Logg inn