Skulle jeg velge én amerikansk poet fra 1900-tallet, velger jeg meg Elizabeth Bishop. Det er jo en dum problemstilling, for jeg trenger naturligvis ikke velge, men jeg sier det likevel, sånn fordi jeg tror det gjenspeiler en trang man som leser ofte har til å skape og dyrke forbindelser med de tenkerne eller forfatterne man på et eller annet vis føler seg i slekt med. Som om dette er bånd som går til kjernen av hvem man er, ikke bare som leser, men som menneske i verden. Det er vel også derfor det står noe på spill for en i lesningen av akkurat disse forfatterskapene.