«Dette er en barnetegning», står det i «Hvitt hav», Roy Jacobsens nye roman: «det grønne er grønt, det blå er blått». Ordene faller i en beskrivelse av et minne Ingrid har fra hun var ti, seinsommers i en myk og svimlende varme som får foreldrene til å fjolle: De «sto oppreiste i båten og vagget, lo og var idiotiske».