I dag er det seks dager igjen til valget, og jeg kjenner meg litt urolig. For jeg har ennå ikke hørt noe fra deg. Foran siste valg kom det et hyggelig brev til alle pensjonistene i Trondheim, der du fortalte om alt det fine vi hadde i vente når vi ble så gamle at vi trengte hjelp fra dere i kommunen. Du lovte blant annet at byen skulle få full sykehusdekning med enerom og aktivitører som sørget for kulturtilbud, bare vi stemte på deg. Livskvalitet, kalte du det. Brevet beroliget, for jeg var ikke aleine om å stille spørsmålet: Vil vi få den omsorgen vi trenger når behovet melder seg?