Moderne, rask, prosessert mat er en katastrofe. I hvert fall er det inntrykket man får fra aviser og magasiner, fra matprogrammer på tv og fra prisbelønnede kokebøker. De sofistikerte beklager seg over valsemøllene og supermarkedbrødet, og lengter etter steinmalt mel og steinovner. De leter fram nedarvede varianter av epler og gresskar, og avskyr moderne tomater og hybridmais. Og de er fiendtlig innstilt til agronomer som utvikler mer effektive moderne avlinger og til husmødre som lager nye oppskrifter for General Mills.
De som på død og liv skal ha alt ferskt, lokalt, naturlig og tradisjonelt kan ikke sin mathistorie, skriver Rachel Laudan.
Var maten bedre før?
Med andre ord
