På en innebygd glassveranda på en gård utenfor Molde sitter iblant poeten Knut Ødegård og følger med på kroppens forfall. Her satt en gang hans fornemme mormor iført silkekjole med en skjødehund i fanget og lærte ham å si «nu» og «efter» og «sprog». I år ble Ødegård tatt opp i riksmålbevegelsens Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, så en kan si han følger i mormorens spor. Ødegård har levd et liv i språkets, litteraturens og det frie ords tjeneste, og han har gjort det iført vakre dresser, tversoversløyfer og hatter med silkebånd. Visittkortet er preget med familiens våpenskjold, i knapphullet har han emblemet til sin pavelige orden. Han går med bunadssko.