Plutselig har den gamle misforståelsen om at jeg bare skulle skrive om meg selv, mitt elleville kjærlighetsliv og mine gamle punksingler, blitt aktuell igjen.
Skyene begynte å komme allerede mot slutten av juni. Det allerede klaustrofobiske og klamme ved denne gjerningen her (slår menende noen tast på tastaturet og smiler som Jack Nicholson i «The Shining», liksom for å gni det inn), gikk – som alltid når det blir for varmt – i fullstendig overdrive. Da kom det et krav fra Skattekontoret om at jeg måtte betale skatt jeg allerede har betalt. To dager senere kom en skikkelig nobrainer i retur fra Nav – man skal ikke betale vanvittige summer for et barn man er med halvparten av tiden, altså, man skal ikke det – med krav om skatteoppgjør og lønnsslipper tilbake til 2012 samt en del mindre spesifiserte vedlegg.
