Sommeren 2015 kan komme til å bli et vendepunkt for EU etter at den greske regjeringen natta til 13. juli ble presset til å akseptere troikaens (Den europeiske sentralbanken, EU og Det internasjonale pengefondet) kutt- og reformpakke. Noen har hevdet at dette utfallet var gitt på forhånd. Syriza, som gikk til valg på å endre kuttpolitikken, lurte derfor velgerne. Men var det virkelig opplagt at den greske regjeringen, med et bredt mandat i ryggen, ikke skulle få endret noen av betingelsene? I ettertid sitter vi med fasit i hånden. Det var ikke mulig. Men nettopp det at troikaen viste seg å være urokkelig, til tross for en folkelig og politisk mobilisering av historiske dimensjoner, og det faktum at kuttpolitikken bidro til en sosial krise uten sidestykke, gjør at denne dagen vil skrive seg inn i Europas historie. De dominerende kreftene i EU-systemet satte foten brutalt ned, i en maktdemonstrasjon som knapt hadde annet formål enn å ydmyke Hellas og landets regjering. Den britiske økonomen Philippe Legrain har kalt eurotoppenes opptreden «kortsynt, monstrøs og udemokratisk», økonomiprofessor James Galbraith mener pakken var «meget brutal, meget sadistisk», den tyske finanskribenten Wolfgang Münchau (som skriver for Financial Times) har kalt det «politisk utpressing», økonomiprofessor Barry Eichengreen karakteriserer pakken som «økonomisk pervers», mens økonomiredaktør i BBC Paul Mason sier det er snakk om «hensynsløs, inkompetent» opptreden. Paul Krugman snakker om «vanvidd». (Kilde: Informations Jørgen Steen Nielsen).