Mamma var hjemme da jeg og søsteren min var små. Hver dag kom vi hjem fra skolen til en ryddig leilighet som luktet grønnsåpe, boller eller lengekokende middagsmat, alt ettersom. Det var fint å ha henne der, stort sett tilgjengelig. Men hvor mye var vi egentlig sammen? Kanskje ikke så mye. En forutsetning for at leiligheten og maten ble som den ble, var jo at vi ungene var mye ute eller på rommene våre. Mamma holdt alltid på med ett eller annet. Vi fikk ofte beskjed om å være ute og ikke rote til inne. Likevel var mamma tilgjengelig når det gjaldt. Jeg husker godt hvordan det var å komme inn om vinteren med neglesprett og få kakao ved kjøkkenbordet.