Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Åtak på nynorsken

Hallvard Hegna

Språkpolitisk nullpunkt: Foreldreaksjonen mot samnorsk på 1950-tallet. Foto: NTB Scanpix

Formannen i Riksmålsforbundet, Trond Vernegg, har fått hogg for at han ynskjer endring i mållova, slik at offentleg tilsette kan skriva på det målet dei meistrar best. I eit innlegg, «Det språklege kromspringet» (31. mars), kallar Gunnar Skirbekk dette eit åtak på nynorsken. Jon Grepstad meiner det same, og han har ikkje late seg overtyda av Vernegg om at Riksmålsforbundet ikkje er imot nynorsk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattNynorsk

Moderne riksmål i Norge i dag

Finn Iunker

Professor emeritus Gunnar Skirbekk har 5. mai en kommentar han kaller «Vilt kaos i bokmålshagen – ei lita oppsummering». Her er det mange tanker. De synes å kretse om tre argumenter: (1) Moderne riksmål er egentlig dansk (hørt den før?), (2) Per Petterson er en bedre forfatter enn Kåre Willoch, og (3) formann i Riksmålsforbundet, Trond Vernegg er ikke oppriktig når han snakker pent om nynorsk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Gryr i norden

Direktoratiet

Kva skal eigentleg statsbyråkratane med alle opplysningane dei samlar inn elektronisk?

Signhild Dyrkolbotn

Mirakelmaskinen: Dei som forstår minst av data, har mest blind tiltru til det, skriv Signhild Dyrkolbotn. Foto: Wikimedia 8Commons

Frp seier dei ynskjer mindre byråkrati og offentleg overstyring. Så sjølv om eg ikkje er Frp-ar, fekk eg litt von då dei kom i regjering. Eg vona at Frp ville ta kontroll på direktorata i Oslo. Erna Solberg snakkar jo også om desentralisering av makt. Heimesidene til regjeringa er full av påstandar om at regjeringa ynskjer desentralisering. Men det motsette skjer. Sentralbyråkratiet veks, og det legg på folk stadig nye tvangskrav.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn