Snart er det 1. mai og gatene fylles igjen med vaiende faner og klingende spill. I år har dagen fått et anstrøk av vemod. I fjor døde mors kusine 83 år gammel alene i sin seng, alene i sitt hus den første mai. Og hun het endatil Maj. Ganske sjelden mai du skjønne, milde. Svært ofte barsk og mutt, alltid i terylenebukser og med manneskjorter. Hun hadde vært med pensjonistforeningen på tur, en gang helt til Danmark. Men det var så mye hun ikke tålte – mat av forskjellig slag, trekk, sterk sol, vått vær, vaskemidler, parfymelukt.