I år er det femti år siden funksjonalismens far, arkitekten Le Corbusier (1887–1965) døde. Han blir gjerne hyllet som en demokratisk, antitotalitær og human kunstner, og når Pompidou-senteret i Paris i neste måned marker jubileet med en stor utstilling, vil hyllesten sikkert nå nye høyder. Men det finnes noen som er mer kritiske. I disse dager kommer en bok av den franske arkitekten og kritikeren François Chaslin, der han dokumenterer at Corbusier var en antisemitt med fascistiske sympatier – og at han under krigen jobbet for det nazistiske Vichy-regimet i Sør-Frankrike, var opptatt av rasehygiene og hadde stor sans for Hitler.