Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Folkelig dannelse

Min skole: De finske arbeiderinstituttene er en særegen institusjon, som bringer både kunstnere og forfattere til lokalsamfunnene.

MÄRTA TIKKANEN

Nordisk besøk: Karin Moe og Göran Tunström var blant dem som besøkte arbeiderinstituttet i Helsingfors. Foto: Tove K. Breistein/Bjørn Sigurdsøn, NTB Scanpix

Etter nesten fem år hjemme med fire småbarn, sa det på begynnelsen av 1970-tallet stopp for meg: Jeg måtte ut i arbeid igjen, og det raskt. En god venn ga meg et tips: Helsingfors bys svenske arbeiderinstitutt, den største utdanningsinstitusjonen i Finland med svensk som undervisningsspråk, søkte ny rektor. Jeg hadde kompetansen, altså kløv jeg over rekkehusmuren og kastet meg hodestups inn i pedagogikken.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Sjølvomsorg

Visdom: Kombinasjonen av logisk klarhet og språklig kreativitet gir en særegen slagkraft til Jon Hellesnes’ essays.

Tom Egil Hverven

Jon Hellesnes

Ballongferda og andre skriftstykke

Essays

Samlaget 2015, 224 sider

Filosofen Jon Hellesnes (f. 1939) vokste opp nær en leir for russiske krigsfanger i Sandane. Noen av hans nærmeste bidro til å skjule rømte fanger, med fare for sitt eget liv. De voksnes «tagnad», morens forsiktige, tvetydige smil når nazilensmannen kommer på besøk, det blodige oppgjøret med den samme lensmannen etter krigen – alt gir en innsikt i de voksnes verden som det tar lang tid å sette ord på.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kommentar

Ingen regelbok

Speil, speil på veggen der: Hvilket problem er viktigst i verden her?

Silje Bekeng-Flemmen

Feminismens fjerde bølge er her, ifølge den nye boka «F-ordet», av Marta Breen, Madeleine Schultz og Jenny Jordahl. Bølgen preges visst av to ting: større vilje til å se et mangfold av diskrimineringsstrukturer, og viralfeminisme – spontan nettaktivisme, bloggkollektiver og diskusjonsfora på nett. Med dette kan den feministiske samtalen være global, mange kan reagere raskt, sammen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn