Krenketanken

SignertBrit Bildøen28. februar 2015

For eit par helger sidan fekk eg sjansen til å besøke Den blå moské i Istanbul. Turistane blei slusa inn i ein ende av moskeen, der eit rekkverk skilte oss frå den delen som var reservert for bøn. Alle hadde dekt til hovudet, dei fleste med sjal. Ein gjeng kinesiske ungdommar hadde tatt på seg tiger- og bjørneluer, noko eg ikkje opplevde som spesielt respektfullt. I den andre delen av moskeen var det tomt, forutan ein far og ein son som bad med ryggen til. Utan blygsel dreiv turistane og tok bilde av dei. Med eit veksande ubehag stod eg og beundra dei blå teglflisene, da eg brått la merke til at faren drog fram ein mobil. Han knipsa seg sjølv på kne på bønematta, før han gav mobilkameraet vidare til sonen som tok fleire bilde av han.

Hvorfor ikke legge psykosebehandling og cellegiftkurer ut på eBay?

Ta din seng og gå

FokusElisabeth Swensen lege28. februar 2015

Ett av Regjeringens profilerte helseprosjekter heter «Fritt behandlingsvalg». Pasienter som har fått rett til vurdering eller behandling i spesialisthelsetjenesten skal få mulighet til å velge mellom ulike «tilbydere». I innledningen til proposisjonen som skal legges frem for Stortinget heter det: «For å nå regjeringens ambisjon om en mer tilgjengelig helsetjeneste, der pasienten og pasientens rett til å velge står i sentrum, skal både de offentlige sykehusene få mer frihet til å utnytte kapasiteten bedre, og private krefter skal slippe mer til. Fritt behandlingsvalg vil være et sentralt virkemiddel for å redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli bedre og mer effektive.»

Det er når kalenderen er tom, at det virkelig kan skje noe spennende.

På egne bein

PortrettLinda Klakken (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)28. februar 2015

Det er en mild og grå onsdagskveld i hovedstaden. Folk haster langs fortauene med oppslåtte jakkekrager og paraplyer, på vei til eller fra noe, drosjer går på tomgang i gatene. På Det Norske Teatret er den siste forestillingen av «Stort og stygt» av Olaug Nilssen nettopp ferdigspilt. Teppet har gått ned, publikum har gått hjem, en scenearbeider koster gulvet i langsomme drag. I en korridor bak scenen står regissør Marit Moum Aune og skuespillerstaben med et glass champagne i neven. Det er på tide å si takk og farvel til det som har vært arbeidshverdagen siden 2013.