Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vis meg dine tweets, og jeg sier deg hvor lykkelig du er: Storstilt analy se av språk kan gi overraskende innsikter.

Stor datakraft, stor lykke

VitenBjørn Vassnes19. februar 2015

Universell glede: Et såkalt hedonometer avslører at ordet latter rangeres som svært positivt over hele verden. Her installasjonen «A-Maze-Ing Laughter» av kunstner Yue Minjun i Vancouver. Foto: Chris Huggins, Flickr

De lykkeligste amerikanerne bor på Hawaii, og vi bruker helst ord vi blir glade av. Ny, humanistisk forskning søker svar i tall.

Big Data – store mengder data, gjerne hentet fra internettbruk, som kjøres gjennom matematiske analyser – har åpnet opp for helt ny forskning. Det gjelder både innhold og metode. Som andre forskningsrevolusjoner er også denne utløst av ny teknologi: større datakraft og økte muligheter for datainnsamling i stor stil. Ikke minst har analyser av nettrafikken vist at det går an å hente inn interessante metadata. Et eksempel er hvordan frekvensen av visse ord på Twitter eller Facebook signaliserer fenomener på «bakken», som en ny influensaepidemi.

Som alle andre produkter av kulturen, må religioner kunne verdimåles.

Religiøs reform?

I god troGro Steinsland19. februar 2015

Åpenbart konservativt: Den kritiske teksttolkningen på 1900-tallet endret synet på Bibelen. Er dette veien å gå også for islam, spør Gro Steinsland. Brudgommer ber etter et massebryllup i Ahmedabad i India. foto: Amit Dave, REUTERS/Scanpix

Noen dager før den blodige hevnaksjonen i Paris 7. januar kunne Klassekampen bringe en oppsiktsvekkende nyhet. Egypts president Abdel Fattah al-Sisi sendte på Profetens fødselsdag ut en religiøs brannfakkel fra al-Azhar-universitetet i Kairo, sunnimuslimenes teologiske høyborg. Al-Sisi proklamerte at det trengs en religiøs revolusjon i islam, en opprydding i hellige tekster som seiler under flagg av å være Guds ord. Altfor lenge har religiøse tekster som oppfordrer til hat og vold vært holdt for hellige.

Hva vi snakker om når vi snakker om terrorisme.

Terrortale

FokusSilje Bekeng-Flemmen19. februar 2015

Hvordan skal terrorhandlinger formidles? Mediene gjør terroren mer effektiv, mener terrorforsker Thomas Hegghammer i et intervju i Klassekampen tirsdag. Terrorisme får en medieoppmerksomhet som ikke står i forhold til den faktiske skaden, hevder han, og «formålet med terror er jo også delvis å generere denne oppmerksomheten.» Hegghammer minner om at medier og terrorisme har et historisk, symbiotisk forhold, og sier at mens seriøse forskere vil si at «terrorisme er et relativt lite samfunnsproblem», overdriver mediene ofte faren. Samtidig har grupper som Den islamske staten (IS) tilsynelatende nøye regisserte mediestrategier. Det blir medienes ansvar å ikke bruke deres mediepakker ukritisk, men å formidle faktiske forhold, og ikke bidra til en fryktkultur.