Den siste tida har det gått en diskusjon om konservatisme i Klassekampen. På meg virker det som at mye av ordskiftet drives av at begrepet «konservativt» er så tøyelig. Hverdagslig spiller det bare på å bevare noe, altså politikk som er som et konserveringsmiddel. Samtidig viser også konservatisme til en mer spesifikk politisk ideologi, som siden 1800-tallet har vært en av de tre store, sammen med liberalisme og sosialisme. Her er motivet et forsvar for tradisjon og eksisterende kultur, men kanskje først og fremst for etablerte maktformer.