Mitt nyttårsforsett for 2015 er å si tingene som de er – eller som jeg tror de er. Når jeg hører retoriske skjønnmalerier der Norge blir framstilt som et foregangsland for likestilling, antirasisme og menneskerettigheter; en likhetsorientert ung nasjon med minimale sosiale forskjeller, full av vitale motkulturer, skal jeg protestere. Når det blir hevdet at denne nasjonen i nyere tid ikke har vært delaktig i feil type nasjonalisme, religiøs fundamentalisme, rasisme eller sexisme – som gjerne andre, mindre utviklede, umoderne eller muligens umodne nasjoner og folk driver med – skal jeg komme med innvendinger.