Vinteren 1945 var – der jeg levde – ikke preget av sprengkulde og snødrev. Jeg lå syk, hadde ligget siden oktober 1944, men fikk jevnlig besøk av en nær venn, tre år eldre enn meg. Han levde av strøjobber, arbeidet av og til som korrektivleser i stedets avis, fikk med mange folk å gjøre og var i stand til å gi meg ferske nyheter og allslags observasjoner han selv gjorde.