Verdidebatt no

FokusKjell-Erik Nordenson Kallset16. januar 2015

To viktige verdikonfliktar har prega norsk politikk dei siste vekene. Den eine vart utløyst av terroren i Paris, og har handla om ytringsfridom. Ap-leiar Jonas Gahr Støre har skapt raseri blant dei som talar høgast og tvitrar mest, fordi han nektar å vedgå at blasfemi er det mest høgverdige uttrykket for ytringsfridommen.

Blasfemiparagrafen lever i beste velgående.

Ytringer og blasfemi

Hallvard Bakke16. januar 2015

FEIL: Det er ikke riktig, som Jonas Gahr Støre hevder, at blasfemiparagrafen er opphevet. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Det har ikke vært mye oppmerksomhet om Straffelovens § 142 etter terrormassakren i Paris. Det er noe spesielt ettersom denne paragrafen slår fast at «Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her i landet bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller hefte eller fengsel inn til 6 måneder.»

Blass-femi

Er Støre ein klar og tøff forsvarar av retten til å drive blasfemi, eller er han berre blass og femi? Omtrent sånn har debatten om grensene for ytringsfridomen gått i Noreg. I laurdagens utgåve av DN sa Ap-leiaren at han ikkje meinte det «er viktig å stå opp for blasfemi», sjølv om han meinte dette var ei form for ytring vi må tole. Venstre-leiar Trine Skei Grande sa at Støres reaksjon var «skremmande». Ifølgje kjelder i Venstre skal ho ha vurdert å trekkje dette sitatet, men ho valde altså å la det stå. Støres omgang med ytringsfridomens grenser er vel omtrent like skremmande som den Trine Skei Grande utviste i 2004. Då var ho parlamentarisk leiar for Venstre og røysta mot å oppheve blasfemiparagrafen. Ho var nok ikkje for det, sånn inst inne, men partiet hennar delte regjering med Høgre og KrF. Då var det visst greitt å vere litt pragmatisk når det kom til dette med blasfemi.