Du kan bla til neste sideBla med piltastene

EU-truslene mot Syriza har ennå ikke gitt de store utslagene på meningsmålingene:

Til kamp mot systemet

HellasPeter M. Johansen15. januar 2015

GÅR MOT VALG: Folk rusler rundt i Aten på tirsdag. Syriza ligger fortsatt godt an til å vinne valget 25. januar, tross svartmaling fra motstanderne. Foto: Alkis Konstantinidis, Reuters/NTB SCANPIX

Eurovalg: EU toner ned truslene om «grexit», men holder fast ved gjeldsavtalene. Syriza retter skytset mot Berlin og egne oligarker.

Selv om Tysklands kansler Angela Merkel og finansminister Wolfgang Schäuble fyrte av sin grovkornete skyts om at EU ikke vil la seg rokke av «grexit» (at Hellas trer ut av euroens sirkler), og EUs økonomikommissær Pierre Moscovici avleverte dårlig kamuflerte trusler mot Syriza blant Atens ruiner, har Brussels representanter i det siste fart mer stille i dørene.

Hvordan ble vi så skrøpelige?

VitenAnatomiBjørn Vassnes15. januar 2015

Dans for livet! Skjelettet vårt er utviklet for bevegelse, ikke kontorstolen.© Illustrasjon: «Dødens dans» (1493) av Michael Wolgemut

De fleste skjelettplager kommer av at vi beveger oss for lite. Det begynte vi med for flere tusen år siden.

Skjelettproblemer er blant de mest vanlige helseplagene vi sliter med i dag, og det ser bare ut til å bli verre, i takt med den stillesittende livsstilen. Vi vet også at slike problemer lett fører med seg andre helseplager, fordi man ikke får beveget seg så mye som man burde. Lårhalsbrudd er for eksempel en av de største risikofaktorene for tidlig død på grunn av hjerte/karsykdommer.

For dagens mennesker er religion ofte ensbetydende med et sett etiske leveregler. Slik har det ikke alltid vært.

Da religionene ble moralske

VitenBjørn Vassnes15. januar 2015

Ritualer: I tidlige religioner spilte ikke moral en stor rolle – dette gjelder også noen av de nåtidige, som hinduismen. Her fra Holi-festivalen ved Sri Sri Radna Krishna-tempelet i Utah i USA. Foto: Lisa Davis, Flickr

Før de store tenkernes inntog var religion i stor grad basert på transaksjoner med det hinsidige.

Ordskiftet etter hendelsene i Paris viser at vi fremdeles har vanskelig for å snakke om religion på samme måte som andre sosiale, historiske eller psykologiske fenomener. På tross av at stadig færre mennesker regner seg som «religiøse», er religion fortsatt omgitt av en aura som forhindrer en saklig, evidensbasert diskusjon. En mulig grunn til dette kan være frykt for å støte eller krenke religiøse mennesker, men i en tid der religion (uansett hvor «falsk» den måtte være) anføres som motivasjon til handlinger som det vi så i Paris, virker dette lite hensiktsmessig.