Etter terroranslaget mot Charlie Hebdo har det blitt ny interesse for den franske politiske satiretradisjonen med røtter tilbake til den franske revolusjonen. Frankrike har hatt en rik bladfora med egne satiriske blader, med kjente titler som Le Charivari (1832–1937), L’Assiette au beurre (1901–1912), Le Canard enchaîné (1915 til i dag), og altså Charlie Hebdo, som ble startet i 1992. Norge har også hatt en tradisjon med egne vittighetsblader. Blant de meste kjente er Andhrimner (utkom første gang i 1851, med Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje som bidragsytere), Vikingen (1862 til 1932), Korsaren (grunnlagt 1879) og Tyrihans (1881 til 1958). Et spesielt interessant kapittel i norsk satiretradisjon er Hvepsen, som ble utgitt mellom 1905 og 1927. Hvepsen ble etablert som en reaksjon mot at de fleste andre vittighetsblader var konservative og negativt innstilt til den framvoksende arbeiderbevegelsen. Blant bladets medarbeidere var tegneren Jens R. Nilssen. Fra 1928 kom Hvepsen ut som en del av Arbeidermagasinet. Den største av alle norske satiriske tegnere er imidlertid Ragnvald Blix (1882–1958). Han var redaktør for Tyrihans, før han ble medarbeider i det tyske vittighetsbladet Simplicissimus, der han var fra 1907 og 1918. Her bidro de ypperste av europeiske tegnere, som Théophile Alexandre Steinlen, Thomas Th. Heine, og ikke minst en annen norsk tegnerlegende, den ti år eldre Olaf Gulbransson. Blix sto også bak det nordiske satiremagasinet Exlex (1919–1921), som hadde svært høyt nivå, men relativt kort levetid. Under andre verdenskrig tegnet Blix sterkt antinazistiske tegninger under signaturen Stig Höök i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning. Blant hans meste kjente tegninger er «Audiens hos Hitler» fra 1944, der Quisling besøker Hitler, gjør nazihilsen og sier: «Jeg er Quisling», og vakthavende offiser spør: «Og navnet?».