Dei er som oftast der. I nærleiken, trippande, hoppande, i ferd med å undersøke eit eller anna. Eller dei sit der berre, med hovudet på skakke. Observerer. Eg har alltid hatt ei kjensle av at dei veit meir om meg enn eg veit om dei. Heilt til eg kom over den vakre, vesle boka «Kråker. Et portrett» av biologen og filosofen Cord Riechelmann. No veit eg mykje meir om kråker, skjorer og ramnar. Skjorene som oppheld seg rundt huset vårt er nesten som ein del av familien. Kva dei tenker om meg får eg aldri vite, men no veit eg i det minste at dei stammar frå ei «urkråke» som levde i regnskogen, og som for kanskje så lenge som tjueåtte millionar år sidan delte seg i ulike artar og begynte å spreie seg utover jordkloden. Som menneska finst dei overalt – unntatt på polane. Som oss er dei altetande. Og dei er smarte.