«Den lille istid» var ingen egentlig istid, men et uttrykk man bruker om tiden fra middelalderens varmeperiode tok slutt til midten av 1800-tallet. I denne perioden var temperaturen lavere enn normalt, flere isbreer vokste, og det var alvorlige uår med dårlige avlinger og hungersnød. Man merket dette spesielt godt i Europa, der elver som Themsen og sjøpartier som Bosporos (1622) frøs til flere ganger. Det ble holdt vinterfestivaler på Themsen flere år, og den svenske hæren marsjerte over Storebælt i 1658.