Da eg gjekk på ungdomsskulen, drog klassen min ein gong i året – det var sikkert like før jul – ut til Aukra alders- og sjukeheim for å underhalde dei eldre med song og dans. Sidan eg var litt over middels flink til å skrive og synge, fekk eg i oppdrag å dikte ein song. Av rein nervøsitet framførte eg mitt opus «Kruttegutten» i eit tempo som ikkje gav dei gamle ein sjanse til å få med seg teksten. Noko som kanskje var like godt. Dette besøket skapte heilt sikkert liv i stova, men ei stor kulturoppleving var det neppe.