I Norge må barn betale for å skuffe hestemøkk. Dette oppdaget jeg som niåring. Hver dag, til og fra skolen, gikk jeg forbi Øvre Fossum gård på Stovner i Oslo. Der var hestene. Der sto matpakkedeponiet på fire ben. Der gikk jeg forelsket og klappet på mulene, lugget i pannene og knegget for å få oppmerksomhet fra araberen, shetlandsponnien og fjordingen. Da jeg omsider kom hjem, forsinket til mors forutsigbare forsinkelsesskjenn, rørte jeg knapt ved middagen. Uker med nedsatt matlyst og generell likegyldighet kulminerte i en konfrontasjon.
I barndomshjemmet kunne lykken ligge i bunnen av en hermetikkboks.