Ja ja. Når arbeiderbevegelsen skal opprette en tankesmie som skal utvikle nye ideer og politikk for sosial utjevning og et solidarisk samfunn, blir lederen hentet fra direktørjobb i DNB og tilbudt 1,3 millioner kroner i årslønn. Det er mulig snakken om klasser og sosial tilhørighet er gått av moten i enkelte kretser, men hele ideen om en høyre- og venstreside i politikken er forankret i det faktum at ulike samfunnsklasser har ulike interesser, og at venstresida og arbeiderbevegelsen i denne striden representerer de breie lønnstakerinteressene. En direktør med en lønn på 1,3 millioner kan også ha holdninger og synspunkter i tråd med arbeiderbevegelsens verdier, men det er ikke til å komme bort fra at troverdigheten og legitimiteten – og nærheten til de samfunnsgruppene man skal utvikle politikk for – ikke blir all verden når man representerer et samfunnssjikt og et inntektsnivå disse bare kan drømme om. Og nettopp disse lønnsforskjellene representerer en av de største utfordringene det – historisk sett – relativt egalitære norske samfunnet står overfor.
Hvor går grensen for hva som kan begrunnes med egne følelser?
Lars Gule
Legers samvittighetsfrihet har stått i søkelyset den siste tiden. 8. mars ble det uttrykt en massiv motstand mot at legers samvittighetsfrihet skal gå foran kvinners rett til informasjon om og henvisning til abort.