Kunstneren Lotte Konow Lund skrev en lengre tekst i Klassekampen i forrige uke der hun uttrykte bekymring for hvordan språket rundt samtidskunsten fungerer. Hun viste til at det de siste årene har vært en økende kritikk mot kunstspråket for å være selvrefererende, med en stor andel uforståelige ord. Lund trakk fram en artikkel av Alix Rule og David Levine, som beskriver det internasjonale kunstspråket som et eget og lukket språk, der man kopierer ord, setninger og vendinger som høres bra ut, men uten å sjekke ordenes opprinnelse eller egentlige betydning. Lund sier til Klassekampen at hun har opplevd å lese katalogtekster om egne verk som har vært «så ute» at hun ikke kunne møte det på noen annen måte enn å le. Hun peker på at dette er et maktspråk som skaper frykt blant kunstnere for selv å si noe om egne verk. Det ligger i kortene at dette språket ikke bare skaper frykt hos kunstnerne, men også distanse hos publikum, som med ærefrykt må forholde seg til denne mumbo jumbo-lingoen.