Jeg går ofte for meg selv og surrer. Det er fordi jeg har hund. Jeg går tur med hunden, og mens jeg går, får jeg tid til å tenke. Hadde jeg vært drosjesjåfør, hadde jeg vel gitt uttrykk for disse tankene. Som det nå er, tier jeg stille om det jeg mener, men blir jeg for ergerlig der jeg går, roper jeg på hunden med dyp og streng stemme, for han går nemlig løs og følger snutens lyst.