Vi har vasket og løpt og handlet og pakket oss gjennom dagene før jul, og en av mine plikter er å vaske og skure gulv. Det gjorde jeg de første gangene sammen med min far, som mente at hele huset skulle lukte av grønnsåpe til jul. Gulvene skulle skures hvitskummende bord for bord med skurekost, så de ble skinnende hvite og sleipe av fettet som mettet alle porene i treet. Nå gjør jeg det selv på våre gulv (og spisebord) og har vel kommet til samme erfaring som ham: Dess mer du skurer, dess vakrere blir de. Og hvis du holder på slik en ti-tolv år, som jeg har gjort med disse gulvene nå, ja da blir de nesten en del av deg. Ting må pusses og ømmes for, lenge, for at de skal få den rette kvaliteten.
