Noen kunstverk i historien er helt unike. Man kunne kanskje si det om alle kunstverk, siden ingen er helt like, men her tenker jeg på det som er unikt fordi ingenting annet engang likner. Sånne kunstverk som ikke henger fast i noen tradisjon, som ikke har klare forløpere eller etterfølgere, selv om de naturligvis både har inspirasjon bak seg og påvirkning etter seg. Ett slikt kunstverk er Dantes «Divina Commedia» – den guddommelige komedien fra 1320. Det finnes ingen andre guddommelige komedier. Det finnes ingen «Divina Commedia II».