Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Valget ble utsatt på ubestemt tid

Valgkommisjonen i Nepal avlyste i går valget på grunnlovsgivende forsamling 22. november. I går løp fristen for nomineringen av kandidater ut uten at Sekspartialliansen og Communist Party of Nepal (Maoist) hadde kommet til enighet om valgsystemet og kongedømmet. Maoistene trakk seg fra regjeringen i forrige måned og la igjen 22 krav. Fra første dag var det klart at verken Nepali Congeress Party (NCP) eller United Marxist Leninist (UML) ville etterkomme de sentrale kravene. – De sju partiene har anbefalt statsministeren å utsette valget, opplyste ministeren for fred og gjenoppbygging, Ram Chandra Poudel (NCP), i går. Det er en sannhet med modifikasjoner. Verken UML, People's Front eller Nepal Workers and Peasants Party (NWPP) gikk inn for utsettelse. Det er ennå ikke satt noen ny dato for valget, og Sekspartialliansen har gått med på å gjeninnkalle interimparlamentet slik maoistene har forlangt. – Vi er ikke mot valg, men vi vil ha et reelt valg som krever en avvikling av monarkiet, autonomi for de nasjonale minoritetene og et rettferdig valgsystem. Vi vil ha et reelt demokrati, ikke bare en republikk slik som i India og Pakistan, et demokrati som tar for seg de reelle problemene til folk og alle former for undertrykking, sier Nabin, leder for United Nepalese Front i Europa, til Klassekampen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Større grep

Bjørgulv Braanen

* Den rødgrønne regjeringens tredje statsbudsjett er lagt fram, og det er bare ett igjen før den endelige velgerdommen faller i 2009. Etter tre budsjetter ser vi også konturene av hvordan dette vil ende. Den rødgrønne regjeringen har administrert landet i en historisk høykonjunktur, og vil bli husket fordi den sikret flere midler til kommunene, økte antallet barnehageplasser og dempet privatiseringsiveren i offentlig sektor. Det dominerende inntrykket er likevel at regjeringen har fortsatt i vante og opptråkkete spor, med litt påplussinger her og der, uten evne til å gjennomføre de helt store strategiske grepene og reformene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Intellektuelle på kne for paven

Karin Haugen

I kirka San Carlo al Corso i Roma finnes det en altertavle av St. Olav, som i flere tiår har blitt tatt vare på av norske Ciss Rieber-Mohn og Olgese Mowinckel Ringler. Nå har nye krefter blåst liv i engasjementet for den norske altertavlen i den hellige by: Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma. Alteret er, ifølge foreningen, «et privilegert alter i den mest fasjonable av alle Romas gudshus», og representerer «en utfordring for nordmenn med historisk bevissthet og kunstnerisk sans». Også i Norge kommer nye krefter til: Den katolske kirke i Norge er nemlig i rask vekst. Ferske tall viser at Den romersk-katolske kirke har 57.265 registrerte medlemmer. Det skyldes ikke minst migranter som polakker, vietnamesere og filippinere. Men også akademikere og intellektuelle strømmer til – de siste årene har det vært rundt 100 konvertitter i året. Både protestantiske kristne som konverterer og kulturradikalere som ikke er døpt, vender seg til paven. Både protestantiske kristne som konverterer og kulturradikalere som ikke er døpt, vender seg til paven. Mange i akademia og kulturlivet er katolikker, blant dem filosof Dagfinn Føllesdal, kunsthistoriker Gunnar Danbolt og NRK-journalist Jahn Otto Johansen. Forfatter og '68-er-barn Vetle Lid Larsen og den unge filosofen Hanne Andrea Kraugerud er to eksempler på ferske katolikker. Seinest Hans Fredrik Dahl fortalte i tidsskriftet Minerva og i Klassekampen om sin omvendelse til katolisismen. Hva er det som tiltrekker intellektuelle ved katolisismen, i et land med protestantisk statskirke?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn