Professor Janne Haaland Matlary og pater Kjell Arild Pollestad sier til Vårt Land at kunnskapsløsheten om kristendom og religion nærmest er total i norske medier, samtidig som respekten for religion synes fraværende. I Aftenposten har Knut Olav Åmås tatt opp tråden og hevdet at ledende norske medier gjennom tiår har tegnet et bilde av Norge som et sekularisert samfunn der religion snart bare er «en sak for hjernevaskede, overgripere, reaksjonære og 'mørkemenn'». Dette er synspunkter vi i all hovedsak deler. Til tider kan det virke som om det er mulig å skrive hva som helst om religion bare man benytter seg av de gjengse klisjeene om «religiøse mørkemenn». Religiøse bevegelser framstilles slik at ingen som tilhører dem kjenner seg igjen. Dermed har man i praksis sagt at dette er mennesker vi ikke trenger å snakke med; de er utenfor «folkeskikken». Når det gjelder litt mer «fjerntliggende» religioner er bildet litt mer komplisert. Katolisismen og østlige religioner har til tider hatt stor tiltrekningskraft, selv om Pavekirken alltid har vært et yndet angrepsmål for venstresida. Kritikken av religiøse lederskap i islamske land har derimot vært tilsvarende forsiktig. De siste årene har vi imidlertid sett at aggressiv kritikk både av kristne og islamske «mørkemenn» er blitt mer vanlig. Det sentrale, som Pollestad og Haaland Matlary påpeker, er imidlertid at mediene, hvis de skal dekke våre moderne samfunn på en relevant måte, må ha kunnskap og respekt for religiøse trossamfunn som den kraften disse samfunnene i virkeligheten representerer. I likhet med seksualitet er trosspørsmål viktig og grunnleggende temaer i menneskenes liv, og det er derfor underlig at det bare er det første som virkelig tas alvorlig av mediene. For Klassekampens del har vi de siste årene forsiktig forsøkt å løfte trosspørsmål litt høyere opp på den redaksjonelle agendaen, selv om vi har langt igjen. Det handler rett og slett om å skrive om verden slik den virkelig er. Kunnskapsløs og aggressiv fordømming av ting man ikke selv tror på, eller forstår noe av, vitner bare om mangel på nysgjerrighet. Dessuten er det ganske dumt.