I år har borettslaget skiftet låser til kjelleren, gården og porten. Det er ikke første gang, for det er i årenes løp blitt noen innbrudd i kvartalet vårt her på Grünerløkka. For at ikke uvedkommende skal kunne la alt stå åpent, er det på innsiden av porten plassert en hengelås med kode. En tropevarm sommerkveld ringer telefonen. Det er en svensk forfattervenn som er på jobb i Oslo. Jeg inviterer ham hjem, og vi sitter utover natta og deler en halv whisky, mens vi bringer hverandre à jour om livet og litteraturen. Det posthume romanutkastet til Göran Tunström «Forsøk med et århundre» (på norsk i 2005) er «jäkla bra», blir jeg for eksempel opplyst om, og dessuten at Lars Gustafsson er underveis fra sitt Texas-eksil og vil tilbake til Europa. Utpå natta nevner kompisen min et vedvarende forlydende om at Dag Solstad som eneste nordiske samtidsforfatter er inne i diskusjonene til Svenska Akademin. Det går jo så mange rykter, legger han til. Men likevel!