Barnetogene som toget rundt på gater og torg i Norge i går, er en av våre vakreste tradisjoner. Henrik Wergelands tanke om at også de små i samfunnet skulle få ta del i feiringen av demokratiet og friheten, er flott. Selv syntes jeg det var stas å gå i barnetoget da jeg var liten, men jeg husker også at vi fikk mye kjeft. Jeg gikk på Steinerskolen, og steinerbarn er ikke like disiplinerte som andre barn. I hvert fall klagde naboskolene på oss hvert år, fordi vi etter sigende «gikk som en saueflokk». Lærerinna vår tok anklagen alvorlig, og satte av en hel skoledag i forkant av 17. mai til å øve på promenering. Hun sydde bånd i rødt, hvitt og blått som vi måtte holde mellom oss; slik holdt vi oss på linje. «Endelig kan du promenere i Oslo,» uttalte landskapsarkitekt Rainer Stange til Dagbladet etter at nasjonens og hovedstadens paradegate Karl Johan gikk igjennom en ekstrem oppussing i forkant av 17. mai i år. Oppussingen er ikke ekstrem i den forstand at forandringen er så ekstremt synlig. Det er heller det at det er brukt ekstremt mye penger på ekstremt små detaljer. Hver eneste plate i bygolvet er tegnet. Hvert skritt barna tok i går på Karl Johan har kostet 4200 kroner. Og om ikke barna gikk helt på linje, så var omgivelsene rettet opp. Karl Johan er justert slik at den ligger symmetrisk i forhold til Slottet. Christian Krohg-statuen på «dasslokket», som det heter på folkemunne, er snudd noen grader, mens hele plassen han sitter på er lagt i vater.