Det er kanskje naivt å tro at hvis man lanserer et forslag til å forbedre noe i samfunnet, så er det forslagets kvalitet som avgjør om det får gjennomslag. Jeg er fortsatt naiv nok til å prøve meg på sånt nå og da. La meg ta noe som ikke er verdens største sak, men som illustrererer poenget: Du har kjøpt «Oppdrag Nemo» på dvd til poden. Men snart ryker kr. 160 ut av vinduet når han greier å lage ei ripe i den temmelig sårbare plastskiva. Jeg hører også fra noen venner om sønnen som vaska en dataspill-cd med Zalo, og der var 500 kroner tapt. Verdien ligger i informasjonen, mens selve skiva bare er verdt en tier eller to. Så jeg får en idé: Kan ikke underholdningsbransjen tilby enhver som leverer inn en ødelagt original-dvd eller -cd et nytt eksemplar, mot at de betaler for plasten pluss administrasjon – la oss si totalt 25 kr? Bransjen viser da at det finnes alternativer til det de kaller tjuvkopiering (men som for manges vedkommende ganske enkelt er å ta en sikkerhetskopi av en sårbar og dyr original). Begge parter burde altså ha fordel av dette!