Rundt tusen egyptiske dommere samlet seg bak kravet om politiske reformer da de møttes på Judge's Club i Alexandria i går. Valget i Egypt er avhengig av at landets vel 12.000 dommere setter sine segl på resulatetene. Diskusjonen i går kretset blant annet rundt det utfordrende forslaget om å boikotte valget i september.
Hovedkravet for gårsdagens møte var kravet om politiske og juridiske reformer i forkant av valget. Dommerne forsøker å legge press på president Hosni Mubarak som tidligere i år åpnet for å gjøre det mulig, i hvert fall i teorien, for andre kandidater til å stille til valg – sannsynligvis i kamp mot Mubarak når han endelig bekrefter at han søker en femte seksårsperiode.
Opposisjonen har avvist utspillene fra Mubarak og forslagene som hans nasjonaldemokratiske parti (NDP) har lagt fram i tre dialogrunder med opposisjonen som utilstrekkelige.
Vil ha uavhengighet
– Det første steget mot demokrati i regionen må være uavhengighet for rettsvesenet, fastslår visepresidenten i høyesterett, Hisham Bastawissi, overfor Financial Times. Han vil ha reelle valg til høyesterett, som i dag blir utpekt av regjeringen.
Kommentarene i forkant av møte sår imidlertid tvil om dommeren vil enes om de mange ulike kravene som svever i lufta. Møtet er likevel en bekreftelse på at de politiske strømningene i kjølvannet av kampen for å få registrert partier, samt protestene fra opposisjonsbevegelsen Kifaya og Det muslimske brorskapets, brer seg.
Justisdepartementet i Kairo har varslet at det vil nedsette en kommisjonen som skal vurdere lovendringer for rettsvesenet, der også presidenten for dommernes forening vil inngå. Bastawissi mener derimot at dette er en del av myndighetenes forhalingstaktikk.
Massemønstring
Nestlederen i det forbudte, opposisjonelle Det muslimske brorskapet, Mohammed Habib, har tatt initiativet til en massemønstring som krever demokrati og som samtidig distanserer seg fra press utenfra, og da særlig fra USA. Ifølge Habib vil Kifaya-bevegelsen, hvor brorskapet inngår, samle hundretusener i løpet av få uker.
Habib forhandler nå med myndighetene om å få tillatelse til demonstrasjonen. Regimet har forsøkt å holde demonstrasjonene inne på universitetetsområdene, men ved flere anledninger har Kifaya (som betyr «Nok er nok») og Islamic Trend, Brorskapets studentorganisasjon, klart å trenge ut i gatene hvor mange har blitt arrestert.
Ved noen anledninger har myndighetene gitt etter og tillatt demonstrasjoner, blant annet i forbindelse med USAs angrep på Irak, og ifølge nyhetsbyrået Reuters er Habib i ferd med å forhandle fram en tillatelse til massemønstringen av statssikkerhetstjenesten som er en del av innenriksdepartementet.
– Vi står i en brytningstid hvor opposisjonen ikke lenger tier bare fordi myndighetene sier det, mener Mohammed Abdel Aziz ved Ibn Khaldoun-senteret i Kairo, ifølge avisa Information. Demonstrasjonene utfordrer nødrettloven fra 1958 og unntakslovene fra 1981, som ble innført etter drapet på president Anwar Sadat 6. oktober samme år og som fortsatt er gjelder.
Optimisme
– I Egypt er det bare islamistene som krever at denne loven blir avskaffet. Men jeg vil ikke tillate kaos å ta overhånd, mener Mubarak og gir et fortegnet bildet av det politiske landskapet. Kravet om å fjerne unntakslovene er massivt. Det kommer tydelig fram av folks reaksjoner på gater og torg når de blir føyset vekk av sivilkledd politi når politiet tar oppstilling for å skjerme av Tahrir-plassen i Kairo sentrum ved varslede demonstrasjoner.
– Jeg er optimist. Det krever langt større mot til for å kritisere regimet nå enn for et halvt år siden, sier den kjente forfatteren og kvinneaktivisten Nawal el-Saadawi til det danske nyhetsbyrået Ritzau.
– Mubarak var som en halvgud, han var urørlig. Men det er ved å endre seg, framholder hun.
Peter M. Johansen