Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Krever reform

Rundt tusen egyptiske dommere samlet seg bak kravet om politiske reformer da de møttes på Judge's Club i Alexandria i går. Valget i Egypt er avhengig av at landets vel 12.000 dommere setter sine segl på resulatetene. Diskusjonen i går kretset blant annet rundt det utfordrende forslaget om å boikotte valget i september.

Hovedkravet for gårsdagens møte var kravet om politiske og juridiske reformer i forkant av valget. Dommerne forsøker å legge press på president Hosni Mubarak som tidligere i år åpnet for å gjøre det mulig, i hvert fall i teorien, for andre kandidater til å stille til valg – sannsynligvis i kamp mot Mubarak når han endelig bekrefter at han søker en femte seksårsperiode.

Opposisjonen har avvist utspillene fra Mubarak og forslagene som hans nasjonaldemokratiske parti (NDP) har lagt fram i tre dialogrunder med opposisjonen som utilstrekkelige.

Vil ha uavhengighet

– Det første steget mot demokrati i regionen må være uavhengighet for rettsvesenet, fastslår visepresidenten i høyesterett, Hisham Bastawissi, overfor Financial Times. Han vil ha reelle valg til høyesterett, som i dag blir utpekt av regjeringen.

Kommentarene i forkant av møte sår imidlertid tvil om dommeren vil enes om de mange ulike kravene som svever i lufta. Møtet er likevel en bekreftelse på at de politiske strømningene i kjølvannet av kampen for å få registrert partier, samt protestene fra opposisjonsbevegelsen Kifaya og Det muslimske brorskapets, brer seg.

Justisdepartementet i Kairo har varslet at det vil nedsette en kommisjonen som skal vurdere lovendringer for rettsvesenet, der også presidenten for dommernes forening vil inngå. Bastawissi mener derimot at dette er en del av myndighetenes forhalingstaktikk.

Massemønstring

Nestlederen i det forbudte, opposisjonelle Det muslimske brorskapet, Mohammed Habib, har tatt initiativet til en massemønstring som krever demokrati og som samtidig distanserer seg fra press utenfra, og da særlig fra USA. Ifølge Habib vil Kifaya-bevegelsen, hvor brorskapet inngår, samle hundretusener i løpet av få uker.

Habib forhandler nå med myndighetene om å få tillatelse til demonstrasjonen. Regimet har forsøkt å holde demonstrasjonene inne på universitetetsområdene, men ved flere anledninger har Kifaya (som betyr «Nok er nok») og Islamic Trend, Brorskapets studentorganisasjon, klart å trenge ut i gatene hvor mange har blitt arrestert.

Ved noen anledninger har myndighetene gitt etter og tillatt demonstrasjoner, blant annet i forbindelse med USAs angrep på Irak, og ifølge nyhetsbyrået Reuters er Habib i ferd med å forhandle fram en tillatelse til massemønstringen av statssikkerhetstjenesten som er en del av innenriksdepartementet.

– Vi står i en brytningstid hvor opposisjonen ikke lenger tier bare fordi myndighetene sier det, mener Mohammed Abdel Aziz ved Ibn Khaldoun-senteret i Kairo, ifølge avisa Information. Demonstrasjonene utfordrer nødrettloven fra 1958 og unntakslovene fra 1981, som ble innført etter drapet på president Anwar Sadat 6. oktober samme år og som fortsatt er gjelder.

Optimisme

– I Egypt er det bare islamistene som krever at denne loven blir avskaffet. Men jeg vil ikke tillate kaos å ta overhånd, mener Mubarak og gir et fortegnet bildet av det politiske landskapet. Kravet om å fjerne unntakslovene er massivt. Det kommer tydelig fram av folks reaksjoner på gater og torg når de blir føyset vekk av sivilkledd politi når politiet tar oppstilling for å skjerme av Tahrir-plassen i Kairo sentrum ved varslede demonstrasjoner.

– Jeg er optimist. Det krever langt større mot til for å kritisere regimet nå enn for et halvt år siden, sier den kjente forfatteren og kvinneaktivisten Nawal el-Saadawi til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

– Mubarak var som en halvgud, han var urørlig. Men det er ved å endre seg, framholder hun.

Peter M. Johansen

Språkpolitisk handlingsplan

Mats Indrefjord Høllesli

I dag er språk eit meir aktuelt emne enn på lenge, både på grunn av globaliseringa og den stadige svekkinga av nynorsken som skulemål. Likevel er språk eit ikkje-tema i norsk politikk, og vårens programhandsaming syner kor upresise og lite reflekterte dei fleste partia er på dette området. Når språket, som utgjer ein så viktig del av kulturen og identiteten vår, blir ein salderingspost i det politiske ordskiftet, vitnar det om manglande evne til å tolke dei språklege strøymingane i tida.

For å forvalte det norske språket og hindre utarming, treng vi både ei partipolitisk oppvakning og ei generell styrking av det nasjonale språkarbeidet. Politikarane skal sjølvsagt ikkje diktere normeringa, men vi må prøve å få til eit symbiotisk samspel mellom folkeleg nyvinning og nasjonalt vern mot unorske former. I den samanheng er det viktig at styremaktene er språkmedvitne og sørgjer for å oppdatere seg på utviklinga innan den moderne lingvistikken. I tillegg til kamp mot anglifisering, bør vi sjølvsagt setje søkjeljos på språkleg rettferd mellom nynorsk- og bokmålsbrukarar, toleranse for innvandrarspråk og betring av samiskundervisninga. Målet må vere å få i stand ein nasjonal handlingsplan for språkutvikling, der ein skisserer opp langsiktige tiltak for å styrkje norsk språk. Grøn Ungdom og Miljøpartiet Dei Grøne tek språk på alvor, og vi prøver heile tida å fornye politikken vår. Vi kunne sjølvsagt ha vore flinkare, men det er tydeleg at andre har sove meir i timen enn oss. Medan nedrusting pregar programma til dei større partia, er vi i ferd med å meisle ut ein ny og sterkare språkpolitikk. Det er etter vår meining på høg tid å handle, før ikkje berre politikarane, men òg resten av folket, blir språklause tilskodarar til den moderne imperialismen. No er det sjølvsagt ikkje for seint å snu, og vi oppmodar difor Stortinget til å velje bort dagens passive linje. Ein språkpolitisk handlingsplan er ei investering i framtidig kulturrikdom. Mats Indrefjord Høllesli er landsstyremedlem i Grøn Ungdom

Mats Indrefjord Høllesli

Likeverd og rettigheter

Knut Fredrik Odlo

AUFs vårkampanje «Ulik» bygger på toleranse overfor mennesker som er ulike, fordi de er unike. Som alle mennesker er.

At vi i dag har folk og til og med politiske partier som ikke kan akseptere at mennesker lever ut en alternativ legning, er moralsk forkastlig. «Jeg kan ikke tolke Bibelen annerledes enn at homofile ikke bør leve ut sin legning.» Dette sa tidligere KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland til Dagbladet 25. september 1993. Nåværende leder i KrF, Dagfinn Høybråten, vil ikke svare på spørsmålet om homofil aksept. KrFU-leder Per Steinar Osmundnes har også hevdet at homofili er en sykdom og at det kan helbredes. Også Norges statsminister Kjell Magne Bondevik, som har en nulltoleranse overfor mobbing, og som snakker varmt om familieverdier og likeverd, har en merkverdig holdning overfor homofile. Ønsker vi oss et samfunn med slike holdninger? Vi i AUF mener det er på tide å la homofile partnerskap likestilles med heterofile ekteskap, slik at de kan adoptere. Dette ble også vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte i helgen. For hvordan kan noen være i stand til å vurdere to kvinner eller to menn, som dårlige foreldre? Eller påstå at de oppdrar et «mobbeoffer»! Hva med de heterofile foreldrene, hva kan de gjøre for at deres barn ikke skal bli mobbere?

I Norge står kirke og stat fortsatt hånd i hånd. Samfunnet vårt er bygd opp på den kristne tro, derfor synes vi det er oppsiktsvekkende at Oslo nylig fikk en biskop som mener homofile er mindreverdige. Oslo bispedømme som er mest mediebelyst og mest betydningsverdig i den norske kirke, har altså en leder som står for alt annet enn likeverd og respekt. Dersom kirken ikke kan være tolerant overfor alle menneskegrupper i Norge, mener vi i AUF at det er på høy tid å skille kirke og stat. For vi kan ikke godta en slik holdning om at noen grupper mennesker er mer verd enn andre, eller at noen blir akseptert og andre ikke.

Å stå frem som homofil skal ikke være noe en person skal behøve å grue seg for, det skal ikke være nødvendig å skamme seg over sin legning. Alle mennesker er like mye verdt og skal ikke dømmes etter om de vil leve sammen med en av sitt eget eller det andre kjønn.styremedlem AUF i Oppland Miljøleder AUF i Oppland

Knut Fredrik Odlo,