Landsmøtet i Arbeiderpartiet er om mulig enda mer konfliktløst enn det nylige avholdte SV-landsmøtet. Eller som sentralstyremedlem og statsrådkandidat Trond Giske sa: Når AUFs leder Gry Larsen får applaus før hun når talerstolen, sier det sitt om mangelen på konfliktstoff. Dette er altså et landsmøte på tomgang, og slett ikke Norges viktigste politiske verksted, som markedsføringen tidligere har fortalt oss. Alle større konfliktspørsmål er løst, eller gjemt bort, og den eneste virkelige store og tunge konfliktsaken, pensjonsreformen, vil landsmøtet gi partileder Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd-Liv Valla vide fullmakter til å løse på kammerset. Eller som en ung AUF-er på talerstolen uttrykte det: «Vi stoler på at Gerd-Liv og Jens finner en god løsning på dette i 8. etasje».Det er liten tvil om at partiet nå står samlet bak en mer venstreorientert politikk for offentlig styring, men de retoriske grepene svekkes av partiets nære fortid som forkjemper for liberalisering og privatisering. Under Hill-Marta Solbergs tale i går, der hun mante fram Arbeiderpartiets tradisjoner som et parti for offentlig styring og velferd, flashet bildene fra Stoltenbergs forrige regjeringstid over netthinnen, i hvert fall for undertegnede.