I Danmark har det kommet ut en ny og mye omtalt bok om globalisering med tittelen «Det populære demokrati». Forfatterne Henrik Stampe Lund og Peter Mogensen hevder her – ikke overraskende – at globaliseringen vil føre til større økonomiske forskjeller mellom folk. Det som derimot er mer oppsiktsvekkende er forfatternes forslag til løsning på problemet. I en slik situasjon skulle man kanskje tro at anvisningen til politikerne var at de mer enn før må arbeide mot økende klasseskiller, men nei, forfatterne hevder i stedet at politikerne bør legge mindre vekt på å omfordele midler i samfunnet, og i stedet satse mer på å sikre borgerne de samme formelle rettighetene. Ifølge boka, som har møtt allmenn tilslutning og forståelse i Danmark, tar forfatterne til orde for at det som følge av globaliseringen må skrives en ny kontrakt mellom gruppene i samfunnet. Og forfatternes columbiegg er at dette kan få oppslutning hvis politikerne er «modige» nok til å fortelle folk at de økte forskjellene ikke trenger bety at det skal gjøres mindre formell forskjell på borgerne i et samfunn, eller som Henrik Stampe Lund sier til den danske avisa Information: «Vi skal ikke slutte å tenke i rettferdighet, men ikke nødvendigvis økonomisk rettferdighet. Og det er den harde nøtten å knekke. Det blir ganske enkelt mindre til å omfordele. Til gjengjeld kan vi være like som politiske borgere, med de samme rettigheter». Dette er den moderne kapitalismens politiske program, der kampen for abstrakte menneskerettigheter brukes som blendverk for å skape politisk oppslutning om en politikk for større klasseforskjeller, både nasjonalt og internasjonalt. Folk gis inntrykk av at de «tar igjen det tapte» i form av formelle rettigheter. Men dette er tom retorikk som ikke kan skjule det faktum at formelle rettigheter har svært liten verdi i et brutalt klassesamfunn. Alle vet at retten til å sende barna på privatskoler eller å kjøpe seg bedre helse- og omsorgstjenester er lite verdt uten sosial og økonomisk kapital. Det er den samme gamle historien: Både fattig og rik har samme rett til å sove under broene.