Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kjøpes ikke inn

Sakprosaen har dårlige kår i Norge, men en fersk undersøkelse foretatt av Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) viser at det står verre til en antatt. Ifølge undersøkelsen har bare 22 prosent av bibliotekene kjøpt inn mer enn halvparten av de 40 sentrale sakprosatitlene undersøkelsen har tatt utgangspunkt i. Mange bibliotek har økonomi til å kjøpe inn et par - tre av sakprosabøkene. Videre viser undersøkelsen at bibliotekene i byene har økonomi til å kjøpe inn de fleste av disse bøkene, mens biblioteksbrukerne utover i landet må gå tomhendt hjem. Leder i NFF, Trond Andreassen, mener situasjonen er prekær.

– Det er alarmerende at det er så store ulikheter. Undersøkelsen er et argument for at innkjøpsordningen for sakprosa bør komme fortere enn svint for å rette opp det kolossale misforholdet mellom by og land – og mellom skjønnlitteratur og sakprosa, sier Trond Andreassen i NFF.100 folkebibliotek har deltatt i undersøkelsen i regi av NFF, og den ble presentert da Aksjon Utvid Innkjøpsordningen i går avholdt seminar om behovet for en ny innkjøpsordning. Inviterte stortingspolitikere og sentrale representanter fra bokbransjen samlet seg for å sette fokus på behovet for ny innkjøpsordning etter den nye bransjeavtalen.

Skjønnlitteraturen har i 40 år nytt godt av innkjøpsordningen, hvor skjønnlitterære titler kjøpes inn i tusen eksemplar og distribueres til folkebibliotekene – uavhengig av hva slags økonomiske rammevilkår de lokale bibliotekene får av kommunen sin.

Elisabeth Eides «Å se verden fra et annet sted – medier, norskhet og fremmedhet», Atle Næss' Munch-biografi, Knut Eliassens «Fabrikken» og Knut Olav Åmås' Hauge-biografi er blant bøkene NFF mener ville ha funnet vei til langt flere folkebibliotek dersom innkjøpsordningen for sakprosa var satt i gang.

Radikale forandringer

Andreassen er ikke overrasket over resultatet.

– Nei, undersøkelsen viser at det ser ut som vi fryktet. Men det var verre enn vi trodde. En utvidelse av innkjøpsordningen vil føre til radikale forandringer for folkebibliotekene og bibliotekbrukerne, mener NFF, som har stått på intensivt i tre år for en innkjøpsordning for sakprosa. En slik ordning har topp-prioritet i Kulturmeldingen.

– Nå må man begynne å innfri dette, hvis ikke er ikke Kulturmeldingen verdt papiret den er skrevet på. Det er bred politisk oppslutning om selve tanken om en innkjøpsordning for sakprosa.

I følge ham støtter alle partier – unntatt kanskje Frp – en slik ordning, uten at det har blitt bevilget noen penger.

– Bevilgningene går til stål og betong – det bygges kulturhus heller enn å sørge for at kulturhusene kan fylles med noe, sier Andreassen.

Populær sakprosa

Avdelingsdirektør Leikny I. Haga i ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, har klare tall: Bibliotekbrukerne vil ha sakprosa.

– Om etterspørselen står til tilbudet vet vi ikke noe om, men når det gjelder utlån vet vi at sakprosaen er veldig populær blant bibliotekbrukerne. I 2003 ble det lånt ut nesten seks millioner fagbøker for voksne – i tillegg 1,38 millioner fagbøker for barn.

– Det er voldsomme geografiske skjevheter etter kommunestørrelse?

– Vi har lite penger i de minste kommunene. Mediebevilgningen har sunket, og bokprisene har gått opp. Kommuneøkonomien er helt klart et problem. Vi er bekymra for faglitteraturen, for det er så viktig å ha norsk faglitteratur på mange emner.

Karin Haugen

Venstre om

Yohan Shanmugaratnam

Tirsdag ble Tabaré Vásquez tatt i ed som president i Uruguay. Dermed har kan en ny bris ha sluttet seg til venstrevinden som forsiktig sveiper over Latin-Amerika. Seieren til koalisjonen Frente Amplio (Bredfronten) bryter det tradisjonelle politiske mønsteret i Uruguay. Den venstreorienterte Vásquez selv skiller seg ut ved å ikke stamme fra noen av de dominerende partiene, og gjør seg bemerket ved å trekke inn profilerte personer fra landets Tupamaros-gerilja, som i dag er representert gjennom partiet Movimiento Popular de Participación (MPP). Uruguays nye fase kan markere et tilsig i en interessant latinamerikansk strømning. Fra Hugo Chávez i Venezuela til Luiz «Lula» da Silva i Brasil, og fra Néstor Kirchner i Argentina til nå, Tabaré Vásquez i Uruguay, har kandidater som på ulike måter utfordrer den høyredominerte politikken på nittitallet vokst fram. Hva disse lederne representerer hver for seg, og hvilken politikk de faktisk gjennomfører i sine respektive land, varierer helt tydelig. De har også ulike syn på hvordan de skal oppnå sosial utjevning og hvordan de skal motvirke USAs dominans i regionen. Både regjeringen til Lula, samt Uruguays Vásquez og hans finansminister, har forsikret Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken at de skal holde seg i skinnet. Samtidig har Venezuelas Hugo Chávez vært mer åpen om sine radikale ambisjoner på vegne av kontinentet, med tanke på et bredt økonomisk samarbeid og konsolidering av naboland mot den USA-drevne frihandelsavtalen Free Trade Area of the Americas (FTAA). For dette har han også fått sin andel syrligheter fra Washington. Nå spørs det hvilken vei Tabaré Vásquez og hans koalisjon går. Observatører kommer uunngåelig nok til å følge den nye regjeringens adferd ut fra en Brasil-Venezuela-akse: velger han Lulas forsiktige linje, eller Chávez' radikale tilnærming? Tegnene tyder på at han vil følge Lulas vei, i alle fall overfor de internasjonale finansinstitusjonene. Men Uruguay kan likevel bli en viktig del av et lappeteppe USA ser på som en trussel mot sine økonomiske interesser i regionen.

Yohan Shanmugaratnam

Forsvarsministerens siste slag?

Tarjei Leer-Salvesen

Hun har akkurat deltatt på den store internasjonale øvelsen Battle Griffin, der norske og allierte soldater fra alle forsvarsgrener trener på å opprette demokrati i et fiktivt Langtvekkistan, og dessverre kom i skade for å overkjøre en sivil passasjerbil, med tanks. Men i dag kan hun koste på seg en dag i stille og rolige Oslo.

Problemet er bare at opposisjonen på Stortinget er i krigshumør. I dag møter regjerende mester i åpne stortingshøringer, Kristin Krohn Devold, til nok en grilling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Ulike forhold vil bli vektlagt av Fremskrittspartiet og av partiene på venstresida. Venstresida er mest fokusert på pengebruken under omstillingen av Forsvaret som oversteg budsjettet med en milliard i fjor. Spørsmålet er selvsagt hvorfor, og hvorfor man ikke oppdaget det før året var omme og vel så det. Det ser ut til at noe av svaret er at man i nedbemanningsprosessen har kvittet med seg mye nøkkelpersonell som var nødvendig for å sikre at reformene gikk smidig for seg. I stedet måtte man hyre inn dyre eksterne konsulenter, til høyere pris og med dårligere resultat.

Kommer det fram nye ting rundt dette i høringen i morgen, kan det vitne som så dårlig håndverk fra forsvarsministerens side at hun ikke får tillit til å lede omstillingen videre.

Det andre hovedsporet er informasjonsplikten hun har overfor Stortinget. I løpet av den forrige åpne høringen sist mandag trakk Carl I. Hagen fram et brev som viste at Devold hadde fått en klar skriftlig advarsel fra Hærens generalinspektør om at omstillingen gikk for fort og at kuttene var så dramatiske at man ville miste oversikt og styringsevne. Devold var motvillig til å omtale dette, og har i alle fall ikke informert forsvarskomiteen om advarslene hun mottok fra generalstaben.

Dette er nok det farligste punktet for Devold, for om hun har holdt tilbake informasjon Stortinget hadde krav på, er det ikke lenger noen støtte å få verken fra Bondevik eller kollegene i Høyre. Er det her hun faller gjennom, må Devold gå – uten at det blir regjeringskrise.

De siste dagene har forsvarsministeren sammen med avtroppende forsvarssjef Sigurd Frisvold startet en heksejakt på kilden til lekkasjene fra Forsvaret. Hvem gav Dagbladet kopi av et usignert brev fra Frisvold til Devold, som aldri hadde blitt sendt? Hvem har lekket gradert informasjon fra granskningen av Forsvarets økonomistyring? Forsvarsledelsen har tordnet og sagt at de er i ferd med å rulle opp «en alvorlig sak».På sin side mener Carl I. Hagen at det bare er bra at det blir åpenhet rundt den sittende forsvarsledelsens udugelighet. Grillingen i dag blir ingen hyggelig affære. Det skal mye til for gi opposisjonen svar den vil avfinne seg med. Så langt har Devold gitt en lang rekke svar på spørsmålene hun har fått, uten å høste støtte hos andre enn regjeringskollegene sine.

Hvis hun ikke kommer med svært gode og nye opplysninger i dag, er hennes tid som statsråd over. Selvsagt forutsatt at opposisjonen holder det den har lovet de siste dagene, at taktiske hensyn i forhold til regjeringskabalen ikke må skygge for vurderingen av hvor vidt forsvarsministeren gjør jobben sin.

Tarjei Leer-Salvesen