Nå må dere som tilhører den besynderlige klikken medmennesker som gransker KKs baksidetekster være så høytidsstemte at dere julejatter med undertegnede. For i disse dager tenker vi nordmenn utelukkende på sild, ikke sant? Dere skarpinger som saumfarte den grøssende krimteksten i går, bet selvsagt merke til at det sto et glass gjestgiversild på bordet hjemme hos Ferdinand Fingernem. Samme uimotståelighet ble håndstjålet fra daglig leder av kjøpesenteret «Five Percent Palace» på Lilleaker i Oslo. Følgelig måtte Ferdinand Fingernem være misdederen. At politimannen Ferdinand Falkauge sang «Mitt hjerte alltid vanker» med feil (skal i stedet for kan) og at F. Fingernem gjentok nyskapningen på Grünerløkka, beviser hinsides enhver nagende juletvil mistenktes julerene uskyld. Han var på forbrukermekkaet «Midas Milde Mammon» da sildetjuveriet fant sted på Lilleaker milevis unna. Og selvsagt gikk det dere hus forbi at kjøpesenterets innehaver, kaksefyrsten Balder Berthow, åpenbart har til hensikt å sende byens eldre inn i matforgiftningssaligheten ved å fore dem med håkjerring. At all tenkning har et klassestempel, virker så bedrøvelig gått ut på dato. Men kjensgjerningen om at Klassekampens abonnenter har den høyeste gjennomsnittsinntekten i norsk avisverden, skinner like klart som stjernene i høstens pyramidistøyne. Etter denne juleoppstrammeren innbys du til førjulsforsoning hos ekteparet Fingernem. I sofaen finner du den mirakelvakre Mirabella Mogadishu fra Mjøndalen klemt mellom politimennene Konrad Klarsyhn og Ferdinand Falkauge. Alle tre forsyner seg med velsignelse av julekosten hun er kvinne for. To rekesmørbrød, tre med roastbiff, ett med gammelost og to med gjestgiversild, er blant næringen vertinnen selv har inntatt. Fra den andre kanten av bordet stirrer Ferdinand julebetatt på sitt reisefølge i livet. «Har dere noensinne sett noe så inntagende, være så inntagende?» utesker han kjønnsfellene. Forsoningstiden til tross, er forutsigbare ordspill det som for alvor får julesving på blodtrykket til Ferdinand Falkauge. «Du er uskyldig i silderovet, Ferdinand, men du vet at Sankthansaften ble en smertens kveld for Klassekampens kvinner. Var det du som bemektiget deg syltetøykrukkene deres?»Ferdinand Fingernem sender navnebroren et blikk fylt av juletilgivelse. «Den dagen stekte jeg pølser over et bål på en strand lengst nord i Bottenviken i Finland. Kvelden min ble bare glede, for midnattssolen hang over havet. Slike søtsaker vil jeg aldri stjele, særlig ikke fra jenter. Har du ikke lest Ferdinand Freuds avhandling om kvinner og syltetøyunderskudd? Hvor grensesprengende de blir? Klassekampens lørdagsmagasin er en ren kvinnesak og denne høsten har de i sannhet sprengt grenser. De har gitt oss en ekstradag i julestrien ved å innføre den 31. april og bistått av Nei til EU er Ready, den mest erkevest av Oslos vestkantklubber, flyttet over grensen til Bærum. I årevis har jeg trodd at en jyde kommer fra Jylland, men i lørdags-KK er jyde en jøde. En historisk begivenhet som avisens religionskvinne, Helene Næss, kan ta fatt i. Lørdag 4. desember kaster for øvrig gamlefar PMJ seg inn i kjønnskampen. Visste du at Brasil måler 85 millioner kvadratkilometer, dobbelt så stort som hele Asia –»Plassmangel begrenser Fingernems julegleder. Klassekampens kvinner opplyses nå at Bottenviken ligger for langt sør til å opplyses av midnattssolen. Men det kan kanskje magasinet rette på?