Eurpides: «Bakkantinnene»oversatt av Georg Johannesen og Ole SkjelbredRegi: Yannis HouvardasScenografi og kostyme:Kari GravklevNationaltheatret, HovedscenenEuripides' «Bakkantinnene» er et rystende, men ironisk og tolkningsmessig omstridt og åpent stykke. Handlingen er kort fortalt: Guden Dionysos vender tilbake til sin fødeby, Theben, for å kreve sin rett: At folket behandler ham som en guddom. Her anerkjenner man ham ikke som sønn av Zevs, og den unge kongen, Penthevs, vil bekjempe Dionysos-kulten med makt. Penthevs setter den fremmede (Dionysos inkognito) i fengsel. Men Dionysos gjør kvinnene besatte, og de drar opp i fjellene og feirer guden med hemmelige riter. Deretter hevner Dionysos seg på Penthevs ved å få kongen til å kle seg ut i kvinneklær, spionere på kvinnene og det han forestiller seg som ville orgier. Men der oppe på fjellet skal Dionysos avsløre ham. I vanvidd og raseri kaster kvinnene, anført av Penthevs mor, seg over Penthevs og river kroppen hans i filler. Moren, Agave, drar deretter hjem igjen med hodet som trofé ? men i den tro at det er et løvehode. Da hun vekkes av rusen, tvinges hun til å se hva det er hun holder i hendene. Er dette et stykke som latterliggjør kvinnenes religiøse hysteri, eller er det tvert imot en bekjennelse til Dionysos-kulten? Da «Bakkantinnene» ble oppført i New York i 1969, fastslo regissøren lakonisk: «LSD is contemporary chemistry, but freaking out is ancient.» «Bakkantinnene» blir sjeldent spilt, siste gang det ble oppført på Nationaltheatret var i 1973, i regi av Pål Løkkeberg. I en iscenesettelse som i følge teaterhistoriker Nils-Johan Ringdal skal ha vært «fryktinngydende vill og tankesprengende». Stort mer vet jeg ikke, men et foto fra forestillingen viser kvinnene, anført av Monna Tandberg, med blomster i rufsete oppsatt hår, og kjoler i tja; indisk bomull? Enhver oppsetning av stykket, vil nødvendigvis være et barn av sin tid.