– Lever han, eller flakker han om i fjellene? Norgeshistoriens eneste spaltemann på menneskesinnets avgrunner, Michael Grundt Spang, var i tillegg en førsteklasses skeptiker. Med sordin i sørlandsrøsten strupte han på fjernsynet alle tenkelige tanker om ånder, spøkelser og gjenferd. Dagbladoverskriften fra sekstitallets spedbarnstid, sydd sammen av vår mann, avdekker hvor avgrunnsfylt et hvert menneskes indre er. «To menn slåss over en kvinne ...» Både du, jeg og Per Egil Hegge klør etter å syrliggjøre oss over lokkeagnet til TV2. Vi trekker på smilebåndet med tanke på den hjelpeløse omgangen og direkte overføringen av engelsk preposisjonsbruk. Men nå i forsoningens advent er det godt med litt selverkjennelse og å innrømme at det kanalen egentlig ønsker, er å vekke hjernevirksomheten din og få deg til å stille spørsmål. For hvor høyt over kvinnen er det gutta slåss, og hva er det de slåss om? Vet kvinnen om kamphanene over hodet sitt og følger de med – forskyver seg i sideretning – der hun i stille glede rusler av gårde mot neste shoppingmål? Og hvilke saftige kilevinker utveksler herrene når hun i julelengsel bøyer seg over tilbudskurvene? Velger slagsbrødrene å hvile når fruen de slåss over dormer inn i ufortjent shoppingslummer? Og igjen; hva slåss de om? Surkål, lutet sjømat, rakørret eller lørdags-KK? Sistnevnte kostelighet har nemlig en lite tiltalende tilbøyelighet til å utebli fra dørmatten. Tiden er inne til litt språkhistorie med derpåfølgende folkegave. De fleste av oss vet at både konsonanter og vokaler kan bytte plass i et ord. Urnordisk ferdur er våre dagers fjord og vi har brisk og briks. Bokstavskiftene bør omsider få følger for vårt eget værbitte kongerike. Som følge av vikingenes strandhugg ved klosteret Lindisfarne (år 792/793) byttet vokalene plass. Landet het med andre ord Nogre før anene satte skrekken i de fromme munkene. Knappe tre hundre år tidligere, under folkevandringstiden, skjedde noe lignende med konsonantene. Vår hjemstavns opprinnelige navn er altså Negro og er negrenes land. De rettmessige eierne må gi høyesterettsadvokat John Christian Elden julejobben med å sørge for at gammel urett utbedres. Alle Klassekampens mannlige lesere gleder seg mer enn bare gruelig til pakkeutdelingen den tjuefjerde. Følgelig har dere lenge forsøkt å sove dere til julaften, men de gode drømmene ser ut til å feire advent annetsteds. For to år siden kunne du avhjelpe søvnløsheten med å telle snelandets får (drøyt fire millioner). I fjor økte du innsatsen ved å gjenkalle i hodet de gangene norske fotballskribenter hadde lovprist Ingebrigt Steen Jensen som guru (da fem millioner, i dag dobling). Imidlertid har du trukket den slutningen at telling og terping ikke duger nå som vi står på terskelen til jubileumsåret for unionsoppløsningen. At livsledsagersken slumrer shoppingsøtt på nærmeste pute hjelper ingen som strever seg gjennom denne spalten. Og for å være litt karslig oss gutta i mellom; du som ankom denne verden før 1955, du vet etter hvert natteveien til avtredet. Og det er da vi strekker ut en mannssolidarisk hånd og yter søvnhjelp som vederlagsfri førjulsgave. Lidelsesbror; om noen timer, når du som sedvanlig vrir deg under dynen, skal du la tankene kretse litt koselig rundt innledningsspørsmålet: – Lever han, eller flakker han om i fjellene?