Det amerikanske valget og den kristenkonservative mobiliseringen i USA kaster skygger over Norge. Fremskrittspartiet manøvrerer effektivt i det kristne landskapet med en åpenbar drøm om å høste gevinster av en kommende «amerikansk vending» i norsk politikk. Nationens kommentator Erling Kjekstad påpekte tidligere denne uka at den utbredte klespokeren i norsk politikk, der Arbeiderpartiet først stjal Høyres filler, før Frp så plukket opp klærne Ap hadde lagt fra seg, nå har endt med at Frp – fortsatt sultent på nye gevanter – er i ferd med å rappe klærne til Kristelig Folkeparti, mens Bondevik og Høybråten er ute på svømmetur med Høyre. Erling Kjekstad mener å se en klar verdikonservativ linje i Fremskrittspartiets nyere politikk som har gjort det mulig for partiet å utnytte de ledige nisjene Ap og KrF har etterlatt seg. Frp har fra før erobret verdikonservatismen i sosialdemokratiet, og er nå på full fart inn i det verdikonservative Kristen-Norge. Og dermed også til Bygde-Norge; kjerneområdet for de tradisjonelle motkulturene i Norge. Vi er likevel usikre på om måten å demme opp for Fremskrittspartiets frammarsj i bibelbeltet og i distriktene er å konkurrere med partiet om å være mest mulig reaksjonær i verdispørsmål. Det er for eksempel en kjent sak at det var først da Ap gikk til høyre og forlot de sosialreformistiske ambisjonene, at Frp fikk den åpningen partiet trengte. Parallellen til KrF er ikke fullgod, men det er et faktum at da partiet sto for en sosial utjevningspolitikk, parret med en tolerant og liberal kristenprofil, oppnådde partiet de største seirene på meningsmålingene. Det var først da partiet forlot disse posisjonene som følge av ekteskapet med Høyre, at den kristenkonservative opposisjonen fikk vind i seilene. I likhet med Ap bør derfor KrF finne tilbake til sine sosiale tradisjoner. Bondevik og Høybråten bør lytte til Kirkerådets leder, Thor Bjarne Bore, som på Kirkemøtet i Bodø denne uka sa at det er viktigere å tenke gjennom hva som er «kristne verdier» i politikk og samfunnsliv, enn ukritisk å importere det amerikanske kristen-høyres slagord og forenklinger. Det er kloke ord.